🔁 Samsvarsbøying

I denne episoden lærer vi om samsvarsbøying. Et vanskelig, men viktig tema!

Sjekk ut Lingus språkkafé:
https://lingu.no/events

Transkripsjon:

Denne episoden passer for deg på nivå B1.

Intro: Norskpodden - en podcast fra Lingu.

Hei! Velkommen til Norskpodden. Mitt navn er Henning. I dag skal vi lære noe veldig viktig; samsvarsbøying. Dette er noe man lærer veldig tidlig, men som vi vet folk syns er ganske vanskelig, også på høyere nivåer.

Hva er samsvarsbøying? Jo, når du snakker eller skriver norsk skal adjektiver bøyes etter substantivet de hører til. Vi tar et eksempel med én gang, så blir det lettere å forstå hva det er snakk om.

En rød bil. Et rødt hus.

Begge disse setningene beskriver noe som er rødt. Men artiklene, en og et, og adjektivene, rød og rødt, er bøyd forskjellig. Det er fordi substantivene, bil og hus, har forskjellig grammatisk kjønn, og det er det som bestemmer hvordan adjektiv og artikkel skal se ut. Lytt til disse eksemplene:

Hankjønn: En stor vase
Hunkjønn: Ei stor lampe
Intetkjønn: Et stort eple

Substantivet bestemmer hvilken artikkel vi bruker. Her er substantivet i éntall, og det er ubestemt. Da blir hankjønn en, hunkjønn blir ei, intetkjønn blir et. Adjektivet får ingen ending i hankjønn og hunkjønn, men i intetkjønn legger vi på en -t, stor blir til stort. I éntall ubestemt får ikke substantivet noen bøying.

La oss se hva som skjer når substantivet får bestemt form.

Hankjønn: Den store vasen.
Hunkjønn: Den store lampa.
Intetkjønn: Det store eplet.

La oss se på artikkel først. I hankjønn og hunkjønn blir artikkelen nå den samme, den. I intetkjønn bruker vi det. Adjektivene for også den samme endingen, -e, og blir til store. Når vi bruker bestemt form endrer også selve substantivet seg. I hankjønn bruker vi endingen -en, vasen. I hunkjønn bruker vi -a, lampa og i intetkjønn bruker vi et, eplet.

Vi går tilbake til ubestemt, og ser hva som skjer når substantivet står i flertall.

Hankjønn: Store vaser.
Hunkjønn: Store lamper.
Intetkjønn: Store epler.

Når substantivet står i ubestemt flertall bruker vi ikke artikkel. Adjektivene får endingen -e, substantivene får endingen -er, uansett hvilket grammatisk kjønn substantivet har. Store vaser, store lamper, store epler. Husk at substantiver i intetkjønn får ingen ending hvis de kun har én stavelse, for eksempel hus, men adjektivet får fortsatt ending. Store vaser, store lamper, store hus.

Nå har vi bare én form igjen, substantiv i bestemt flertall.

Hankjønn: De store vasene.
Hunkjønn: De store lampene.
Intetkjønn: De store eplene.

Her er alle bøyingsformene like. Vi bruker artikkelen de, adjektivet får endingen -e, og substantivet slutter på -ene. De store vasene. De store lampene. De store eplene.

Nå har vi sett på alle de forskjellige bøyingsformene, men det er ikke bare adjektiv og artikkel som må samsvarsbøyes. Hvis vi skal bruke en possessiv, altså si at noe er mitt eller ditt for eksempel, må de også bøyes etter substantivet. Vi skal se på possessiver etter denne lille pausen.

Overgang: Norskpodden

Den beste måten å lære norsk på, er å snakke sammen med andre som også lærer. Derfor tilbyr Lingu gratis språkkafé, både fysisk og på nett. Kom innom for en kopp kaffe og å øve deg på norsk. Alle språkkaféene ledes av en av våre dyktige norsklærere. Dersom du bor i Oslo, Bergen eller Stavanger er du hjertelig velkommen til Språkkafé i våre lokaler, eller du kan velge å delta på nett. Gå inn på lingu.no/events for å se når og hvor vi arrangerer språkkafé.

Overgang

Når du bruker en possessiv skal du alltid ha bestemt form.

La oss bruke min som eksempel.

Hankjønn: Den fine genseren min.
Hunkjønn: Den fine jakka mi.
Intetkjønn: Det fine skjerfet mitt.
Flertfall: De fine klærne mine.

Legg merke til at possessiven bøyes etter substantivets kjønn i éntall. I flertall bruker vi den samme bøyingen for alle kjønn.

Husk at det også finnes en del unntak i samsvarsbøying. Det er ganske mange unntak, og de kan være ganske forskjellige, så heller enn at jeg lister dem alle opp her er det lurt at du er oppmerksom på dette selv når du lærer norsk, og lærer deg unntakene etter hvert. Følg med når du hører eller leser norsk om du ser noen adjektiv eller substantiv som ikke følger de reglene du har lært, da er det nok snakk om et unntak du burde lære deg. La oss avslutte med å se på ett unntak her: 

Noen farger, for eksempel rosa og lilla, får ingen bøying i noen av formene. 

Det lilla skjerfet. Den lilla lampen. Et lilla hus. Mange lilla hus. En lilla vase.

Før vi avslutter skal du få noen tips som kan hjelpe deg. Når du lærer deg et substantiv er det lurt å lære det med artikkel. I stedet for å lære deg ordet hus, bør du lære deg et hus. Da er det lettere å huske hvilket kjønn ordet har. Prøv å legge merke til hvordan adjektiver, possessiver og artikler høres ut og ser ut når du leser eller lytter. Tenk over hvorfor de er bøyd slik som de er. Hvis noe ikke følger reglene du har lært her, er det nok et unntak. Prøv å tenke på om du har sett flere adjektiver som ikke følger reglene, men som ligner på hverandre.

Overgang

Den beste måten å lære norsk på, er å snakke sammen med andre som også lærer. Derfor tilbyr Lingu gratis språkkafé, både fysisk og på nett. Kom innom for en kopp kaffe og å øve deg på norsk. Alle språkkaféene ledes av en av våre dyktige norsklærere. Dersom du bor i Oslo, Bergen eller Stavanger er du hjertelig velkommen til Språkkafé i våre lokaler, eller du kan velge å delta på nett. Gå inn på lingu.no/events for å se når og hvor vi arrangerer språkkafé.

Outro: Norskpodden - en podcast fra Lingu