Opp, oppe, hjem, hjemme.... Hvor er jeg?

Camilla: Jeg er hjem, jeg er på hjem. Jeg er i hjem, jeg er hjemme. Jeg er på hjem, jeg er i hjem. Jeg er i hjem. Jeg er hjemme. Jeg er  opp, jeg er i opp, jeg er oppe. Jeg er ned, jeg er nede. Jeg er ut, eller jeg er ute. Jeg er inn, jeg er inne, jeg er på inn, jeg er inne?

Pia : Ja, går det bra Camilla?

C: Ikke så veldig, jeg sliter litt. Jeg sliter litt med å finne ut av det der med når jeg skal si inn og inne, og hjem og hjemme. Jeg sliter litt med de tingene. Jeg klarer ikke helt å forklare hvor jeg er, Pia!

P: Nei, det forstår jeg. Av og til så er det veldig vanskelig å vite hvor man egentlig er men, hvis man skal bruke grammatikken på riktig måte så kan jeg prøve å gi deg noen tips.

C: Ja, det hadde satt stor pris på .

P:Er du klar for det?

C: Ja.

P: Ok, så nå hørte vi at Camilla brukte verbet å være. Jeg spurte hvor er du? Det var litt vanskelig for Camilla å svare på hvor hun er. Men, hun svarte, «jeg er hjem, jeg er på hjem,  jeg er hjem, jeg er hjemme», og det riktige er selvfølgelig å si, «jeg er hjemme». Hun brukte også flere adverb, og hun brukte opp, ned, ut og inn. Men, fordi Camilla brukte verbet å være, et statisk verb, hvor hun er på én plass så må Camilla bruke den lange versjonen.

Hun må si, jeg er hjemme. Jeg er oppe. Jeg er nede. Jeg er ute, og jeg er inne. Og jeg sa den lange versjonen, og med det så mener jeg at hun må bruke den versjonen som har en E til slutt, så hjemme, oppe, nede, ute, inne fordi Camilla er på ett sted, og hun er statisk, og hun må bruke den lange versjonen med E. Kan du gi meg flere eksempler?

C: Jeg sover hjemme.

P: Du sover hjemme. Hvorfor er det riktig å bruke hjemme?

C: Fordi å sove innebærer ikke at man beveger på seg. Man ligger stille. 

P:Sannsynligvis ligger du på en plass, riktig. Statisk - du sover hjemme. Har du flere eksempler?

C: Ja, jeg sitter inne.

P: Sitter inne, hvorfor er det riktig?

C. Fordi når jeg sitter så rører jeg ikke på kroppen.

P: Så du bruker inne, ikke inn?

C: Det er korrekt.

P: Det er korrekt. Hvorfor?

C: Jeg bruker inne fordi jeg foretrekker den lange versjonen, fordi jeg rører ikke på kroppen.

P: Helt riktig, sitter inne, sitter inne, sitter inne. Har du flere eksempler til meg?

C: Jeg har det og jeg har prøvd å kombinere det litt. Jeg sitter og leser til norskprøven ute i parken.

P: Oi, det var en lang setning. Kan du repetere?

C: Jeg sitter og leser til norskprøven ute i parken.

P: Ok, så ordet du brukte her, adverbet du brukte her var ute. Ute, pluss E, den lange versjonen. Hvorfor?

C: Det er fordi når jeg sitter og leser så rører jeg ikke på kroppen. Jeg sitter helt stille.

P: Du sitter. Du går ikke. Du sitter statisk. OK, sitter leser ute, ute, ute. Veldig bra. Jeg tror at du har flere eksempler, det har du alltid.

C: Jeg har jo det da.

P: Gi meg mer. Gi oss mer.

C: Ok, jeg ligger og hører på podcast nede i første etasje.

P: Aha, adverbet du brukte her var ?

C: Nede.

P: Nede, lang versjon, nede, og hvorfor?

C: Fordi jeg rører ikke på meg. Jeg er statisk.

P: Du er statisk.

C: Jeg er en robot.

P: Du er en robot og du er en robot som ligger og hører på en podcast. Veldig veldig bra. Ok kan du oppsummere for oss hva vi egentlig lærte nå?

C: Det vi lærte nå, er at når du bruker verb hvor det ikke innebærer at du forflytter deg fra sted til sted, men at du er på samme plass, og bare eksisterer rett og slett, du gjør ikke noe annet enn å bare puste og tenke, ikke sant? Da, når du skal bruke stedsadverb som beskriver nøyaktig hvor du er, da legger på en E på slutten, sånn at det blir inne, hjemme, nede, oppe, ute.

P: Veldig veldig bra. Som vanlig er du en perfekt elev og du lærer ting fortere enn alle andre.

C: Takk.

P: Ok, Camilla, vi tar det til neste nivå. Nå har vi brukt noen adverb. Vi har brukt hjemme, oppe, nede, ute og inne.  Ok, Camilla, jeg skal stille deg noen flere spørsmål. Nå har vi brukt hjemme, oppe, nede, ute og inne. Så jeg stiller deg flere spørsmål og nå spør jeg hvor skal du? Ikke hvor er du, men hvor skal du?

C: Tja jeg skal… Jeg skal gå oppe. Jeg skal gå hjemme. Jeg kjører ute av parkeringshuset nå.Jeg løper inne i huset mitt. Nå har jeg fått det riktig?

P: Skal vi prøve å gjøre gjøre det litt enklere? Jeg gir deg to muligheter, du kan få velge mellom hjem og hjemme for eksempel. Du må svare meg med hjem eller hjemme. Hvor skal du?

C: Jeg skal hjem.

P: Du skal hjem, korrekt. Du må velge mellom opp og oppe. Hvor skal du?

C: Jeg skal opp.

P: Riktig. Du må velge mellom ned og nede. Hvor skal du?

C:Jeg skal ned.

P: Veldig bra. Du må velge mellom ut og ute. Hvor skal du?

C: Jeg skal ut.

P: Veldig bra. Riktig. Du må velge mellom inn og inne. Hvor skal du?

C: Jeg skal inn.

P: Ok, så la oss oppsummere litt.Nå har vi snakket om inn, inne, opp ,oppe, ut, ute, ned, nede og hjem, hjemme. Vi snakket først om statiske verb og den lange versjonen også hva snakket vi om nå til slutt?

C: Dynamiske verb og den korte versjonen.

P:Ja, ok,  så hva er forskjellen mellom den korte versjonen og den lange versjonen? Gir det mening?

C: Ja, det  gjør det, fordi at den lange versjonen det er når du setter på  en liten e på slutten. Eh-lyden, mens den korte versjonen, da trenger du ikke det. Så du blir ut, opp, ned, hjem.

P: Ja. Veldig god oppsummering. Og nå som vi har snakket om dynamiske verb med den korte versjonen for eksempel: jeg går hjem, jeg går opp, jeg går ned,jeg går ut, jeg går inn så tipper jeg at du har enda flere eksemplar til oss.

C: Jeg har laget en liten historie bare for å understreke at det er dynamisk for jeg er ikke lenger en robot. Det er ikke statisk, det er dynamisk og da må man jo lage en liten historie rundt det.

Jeg løper hjem for å rekke faktisk, fotballkampen på TV. Jeg går inn for å skru på TV. Jeg går ut på kjøkkenet for å hente popcorn. Jeg legger meg ned på sofaen med popcorn og koser meg med EuroSport, men så ringer det på døra og jeg reiser meg opp fra sofaen for å se hvem det er, og det er Pia.

P: Hei!. Jeg gleder meg til fotballkampen.

C: Ja, for vi er begge to fotballfans, er vi ikke det?

P: Kan jeg komme inn?

C: Du kan få komme inn, værsågod.

P: Takk

C: Pia, dette  går så det suser. Det er ikke noe problem. Vi må oppsummere.  Så dette er en typisk ting som man sliter med. Ja, det er  litt kjedelig å snuble i de greiene der så er det én ting mindre måtte tenke på.

P: Det er én ting mindre å måtte tenke på. Det er veldig greit å ha dette under kontroll før man går videre. Og kanskje det føles som en liten ting å lære seg, men det er faktisk veldig mange som sier "jeg går hjemme nå",  og det er faktisk mange av lytterne våre som har sendt inn spørsmål om når skal jeg bruke nede? Når skal jeg bruke ned? Når skal jeg bruke oppe? Når norsk jeg bruke opp? Så for å oppsummere så skal vi høre hva stjerne-eleven har lært  i dag.

C: Takk skal du ha, stjerne-eleven har lært følgende, når jeg ikke rører på meg, når jeg er statisk, og når jeg tenker at det er liten robot og jeg skal beskrive hvor jeg er, Pia ringer meg på telefonen og  hvor jeg er så kan jeg da bruke, fordi at jeg ikke beveger på meg, jeg sitter i sofaen og ser på TV og er i hjemme, da bruker den lange versjonen.  Den er ikke så veldig lang. Det er bare at det er en ekstra liten e på slutten. Men hvis jeg er i bevegelse og  jeg er jetset  og jeg farter rundt og holdt på med mange ting. Jeg har en sånn liten motor bakpå ryggsekken og da fyker jeg rundt omkring i Oslo og da..

P: Du går inn og ut..

C: Ja, jeg går inn ut og jeg rører på meg. Jeg går inn og ut av butikker. Jeg går opp og jeg går ned, og jeg er på vei hjem. Da bruker den korte versjonen for da er jeg i bevegelse.

P: Og du har ikke tid til å bruke den lange versjonen fordi du er i bevegelse.

C: Det er akkurat det.

C: Pia, hvor er du?

P: Jeg er her i studio.Hvor er du? Hvorfor er ikke du her?

C: Nei, at jeg måtte være her, skjønner du, fordi jeg kunne ikke være der,  fordi jeg må være her . Jeg måtte bare gå fra studio. Jeg beklager.

P: Men nå lager vi en episode sammen og du er der og jeg er her. Kan ikke du komme hit sånn at vi kan bli ferdige?

C: Nei, jeg kan ikke komme bort dit. Jeg har noen avtaler som gjør at jeg i jeg måtte jeg måtte løpe hit for å for å rekke avtalen.

P: Ja, men hvordan skal vi løse det? Skal jeg komme dit? Det kan ikke jeg.

C: Nei. Gi meg fem minutter så skal jeg komme dit.

P: Kommer du hit?

C: Ja. ok?

P: Ja, ok.

C: Det her var jo nesten like komplisert som hjem, hjemme, opp, oppe, ned, nede. Når er det vi bruker disse forskjellige ordene?

P: Det er et veldig godt spørsmål og veldig ofte så får vi spørsmål fra studentene våre. Hva skjer med her og hit og der og dit? Og hva er egentlig forskjellen? Skal vi prøve å forklare?

C: Ja.

P: Vi har allerede snakket om dynamiske verb og statiske verb og det er også noe vi må tenke på når vi skal bruke hit og her og dit og der på riktig måte. Men, la oss oppsummere, dynamiske verb gi meg ett eksempel!

C: Løper, går, haster avsted.

P: Bevegelse er  i fokus, vi har dynamiske verb, og la oss bruke et dynamisk verb som vi brukte nå da jeg ville at du skulle komme hit, og det er verbet å komme.Så vi må bruke hit og dit sammen med verbet å komme. Vi må bruke hit og dit sammen med dynamiske verb. Hit-dit dynamisk. Hit-dit dynamisk. Men bestevennen til hit er jo her. Så når skal jeg bruke her og når skal jeg bruke der? 

C: Jeg tror jeg har en idè basert på det vi har lært tidligere i dag. Da tenker jeg at hjvis vi skal bruke dynamiske var på hit og dit så kanskje vi skal bruke statiske verb på her og der da?

P: Som vanlig er du en stjerne-elev og du svarer riktig gang på gang. For det er helt riktig Camilla. Så vi må bruke her og der sammen med statiske verb og det betyr at du står eller du sitter, eller du er stille. Du beveger deg ikke.For eksempel jeg er her. Du er der. Har vi noen flere eksempler?

C: Jeg sitter her. Du sitter der.

P: Hvor sover du?

C: Ikke her, men der borte i den kroken der.

P: Du sover der, fordi jeg, nå er jeg i studio, men noe som kanskje ikke alle vet er at jeg også sover her.

C. Næh, er det sant?

P: Ja, jeg sover her. Da får man gjort mye mer i løpet av en dag. Da slipper man å gå dit til kontoret for å jobbe. Det er bare å bli på ett sted, og da blir det mye mer effektivt. Så jeg sover faktisk her, mens du sover der. Så vi har snakket om i hjem, hjemme. Vi har snakket om ut, ute. Vi har snakket om inn, inne. Vi har snakket om opp, oppe. Vi har snakket om ned, nede, og til slutt snakket vi om her og der, dit og hit. Så for å oppsummere så har vi snakket om de lange versjonene, og at vi må bruke de mer statiske verb, å være, og de korte variasjonene må vi bruke med dynamiske verb som for eksempel, å komme.

C: Perfekt. Det høres veldig bra ut, Pia. Takk, du har hjulpet meg veldig. Jeg er litt mindre forvirret nå enn det jeg var.

 P: Det er målet, men du kommer sikkert til å bli forvirret igjen.

C: Ok, takk. Du løftet meg opp til uante høyder der.