🥳 Nynorsk! (Nivå: B2)

I denne episoden har vi besøk av Ingrid som forteller oss om forskjellene mellom Nynorsk og Bokmål.

Instagram:
https://www.instagram.com/lingu.no

---

Transkripsjon

Ingrid
Denne episoden passer for deg på nivå B2. Norskpodden.

Henning
En podkast fra Lingu. Hallo og hjertelig velkommen til Norskpodden! Mitt navn er Henning, og i dag har jeg med meg en gjest, nemlig Ingrid. I norsk podden. I dag spør vi henne Hva er egentlig forskjellene på bokmål og nynorsk? Før vi starter vil jeg minne deg på at du kan følge transkripsjonen ved å følge lenken i beskrivelsen til denne episoden. Følg oss også gjerne på Instagram for å holde deg oppdatert på hva som skjer i Norskpodden. Lenke til Instagram finner du også i beskrivelsen. Så Ingrid Hei.

Ingrid
Hei!

Henning
Hva er egentlig forskjellen på nynorsk og bokmål?

Ingrid
Henning Du er så spent på dette her, det hører jeg. Først så må vi presisere at bokmål og nynorsk ikke er dialekter, men de er måter å skrive norsk på, så ingen kan si at de snakker nynorsk eller snakke. Bokmål. Vi skriver nynorsk og vi skriver bokmål. Så det eg har lyst til å snakke litt om i dag, det er hvordan substantiv og verb oppfører seg på nynorsk. Vi skal ha litt om lyder. Vi skal ha litt om genitivs s, eller egentlig hvor det blir av genitivs en. Vi skal ha litt om spørreord og de litt vrange ordene, og til slutt så har jeg lyst til at vi skal gå igjennom litt avsluttende smågodt, så vi skal ha det ordentlig gøy med nynorsken i dag. Henning og jeg ser at du er kjempe spent, så jeg tenker at vi bare hoppet i gang.

Henning
Ja, da satt vi bare i gang. Da begynner vi med disse substantivene og verbene da.

Ingrid
Det gjør vi. For det første så må vi alltid sjekke kjønn på substantiv i nynorsk, og det er egentlig fordi at et substantiv som har et kjønn i bokmål kanskje har et annet kjønn i nynorsk. For eksempel så har vi et marked på bokmål, men ein marknad på nynorsk. Vi har ett hjem på bokmål og ein heim. På nynorsk et øyeblikk. Bokmål og ein augneblink i nynorsk et sted. I bokmål og ein stad. I nynorsk. Det er ikke sånn at alt bare flyter heilt fritt i nynorsk, og at vi er heilt usikre på alle mulige kjønn på substantivene. Men det er verdt å ta en liten titt, for veldig ofte så kan det være et helt annet kjønn på nynorsk enn det vi er vant til å se. I bokmål. En annen ting som er litt spesiell er at feminine substantiv i nynorsk aldri kan bøyes som maskuline, sånn som de kan i bokmål. I bokmål kan vi si ei bok, og vi kan si en bok, ei dame, en dame. Det kan vi aldri gjøre i nynorsk.

Ingrid
I nynorsk er det helt separat. Feminine substantiv er alltid feminine. Ei bok kan aldri bøyes som en bok. I nynorsk. Når det kommer til hunkjønnsformene hunkjønn betyr hunnkjønn. Så for disse substantivene artikkelen og veldig ofte endingene 1AR og en e. For eksempel ei dame, dama damer damene ei dør, døra dører, dørene ei linje. Linjer. Linjer linjene så den disse Disse endringene har vi jo sett før i bokmål, men vi får ei alltid og aldri en for eksempel når det gjelder hankjønnsformene. I nynorsk får artikkelen og ofte endingene en n ar og ane for eksempel en gut, guten, gutar og gutane, en hund, hunden, hunder, hundene, en stol, stolen stoler, stolane og dette. Her er det fint å høre på, for det er veldig ofte Så er det jo dette her vi forbinder med nynorsk, disse gutar gutane. Stolen, stolene, disse disse a, r og a ned endingene. Veldig flott! Ja, det er litt flott vi. Vi kommer litt tilbake til vikingtiden.

Ingrid
Her gjør vi det litt sånn i vi får litt assosiasjoner til litt sånn staut.

Henning
Ja, det blir litt gammelt og kanskje litt litt staselig. Ja, listen.

Ingrid
Er litt gøy.

Henning
Ja, det er litt gøy.

Ingrid
Når det gjelder intetkjønnsformene i nynorsk, men her må jeg bare skyte inn intetkjønn. Betyr intetkjønn, så får disse substantivene artikkelen og ofte endringene. Et ett og a fordi her må vi merke ingen intetkjønnsformer. I nynorsk får ending i ubestemt form flertall uavhengig av antall stavinger i bokmål som får substantivene har ingen ending når det er ubestemt form entall og når ordet bare har én stavelse, og når det har to eller flere stavelser, så får det ending. I nynorsk får disse ordene aldri ending i ubestemt form flertall uansett om det er en stavelse. Et setra, som for eksempel et bordbordet, bordbordet, eit eple, eple, eple, epler eit problem problemet? Problem problemer. I bokmål vil jo dette for eksempel blitt et problem. Problemer problemer, problemer. La oss gå litt videre til å snakke om verb.

Henning
Ja, la oss.

Ingrid
Mange verb får ar ending i presens i nynorsk, for eksempel venter hukser, roter og sekunder. Denne tendensen er ikke helt absolutt, så vi må alltid sjekke i en ordbok. Men det som også kan skje er at vi kutter endinger på verb i presens i nynorsk, for eksempel i bokmål. Trenger i nynorsk treng eg treng boka mi. For eksempel i bokmål har vi. Skriver i nynorsk. Skriver finner. Blir til finn sitter. Blir til. SiT ligger bli til ligg. Drikker blir til drikk. Brenner blir til brenn. Leser blir til les og henger blir til henger. For eksempel du finn transkripsjonen til denne episoden på nettsidene våre.

Henning
Der ville jeg sagt i starten av hver episode at du finner transkripsjonen.

Ingrid
Nettopp ja. Yes. For å oppsummere så kan verb få a er ending i nynorsk Verb kan ha r ending i nynorsk. Og verb kan ha ingen endring i nynorsk. Her må vi sjekke i ei ordbok hvis vi er usikre. Vi går videre til å snakke litt om lyder. I nynorsk så har vi en mye større bruk av diftonger enn i bokmål en diftong er når to eller flere vokaler kommer etter hverandre i et ord. I bokmål har vi for eksempel wet, mens i nynorsk så bruker vi vet ble blir til blei grøt. Bli til graut. Brev blir til brev. Løs blir til lausegen blir til eigenen blir til en eitt blir til et øket blir til auke. Rødt blir til rød og trøtt blir til trøtt. Den er faktisk litt vanskelig å uttale trøtt, for her skal du ha både fokus på diftongen, men du har også en dobbel konsonant. I tillegg så assosierer vi gjerne nynorsk med stor bruk av KJ lyden og til J-lyden for eksempel ikke blir til. Ikke mye blir til mye verken blir til korset og sitter blir til Silje.

Henning
Spessiell vernet. Rar.

Ingrid
Den er rar, men litt gøy. Kanskje du prøver å uttale ordene? Henning?

Henning
Ja, det blir ikke ikke.

Ingrid
Ikke bra.

Henning
Mye.

Ingrid
Ja.

Henning
Korset og ikke.

Ingrid
Veldig.

Ingrid
Bra, Henning. Dette klarte du helt fint. Men vi må også snakke litt om genitivs s en. For hvor blir det av genitivs s'en i nynorsk?

Henning
Det er ikke denne.

Ingrid
Den finnes ikke der.

Henning
Nei, nei.

Ingrid
Borte vekk.

Ingrid
La meg forklare. Kort sagt genitivs s blir stort sett ikke brukt. Vi bruker sin si sitt eller sine istedenfor for eksempel Lisas sykkel blir til Lisa sin sykkel. Skolens penger blir til skolens sine penger. Så vi skriver om rett og slett vi dropper den S'en. Vi skriver ut dette pronomenet vi kan og skrive helt om og bruke andre ord for eksempel bygdas folk kan bli til folket i bygda. Styrets leder blir lederen for styret. Bilens størrelse blir størrelsen på bilen. Men så har vi noen unntak også, og det er for eksempel sære navn. Noregs Bank. Da sier vi ikke Noreg sin bank, fordi dette her blir sett på som et navn. Vi har uttrykk for eksempel i manns minne. Det endrer vi ikke på. Og vi er også litt flere tidsuttrykk. For eksempel ei ukes tid. Helt lov. Så strenge skal vi ikke være.

Henning
Nei.

Ingrid
Når det kommer til spørreord eller spørreord som man ville sagt i mange nynorskkommuner, så har vi noen ting som skjer når vi oversetter fra bokmål til nynorsk. H ved stavinga i bokmål kan bli til K, v eller k. For eksempel hva blir til kva? Hvor blir til kvar eller kor? Hvorfor blir til kvifor? Hvem blir til kven? Men vi kan også totalt endre for eksempel hvordan som blir til, korleis, hvilken, hvilket eller hvilke. Blir til? kva for en kva for ei. Eller kva for et fleirtal kva for nokre. Hmmm.

Henning
Når skal jeg spør om noe som kanskje ikke er lov.

Ingrid
Ikke er lov?

Henning
Ja, jeg har hørt kvisleis.

Ingrid
Hahaha!

Henning
Men det er kanskje bare tull det.

Ingrid
Jeg tror det er sånne tulleord jeg også. Ja, ja.

Henning
Bare gøy det.

Ingrid
Ja, Kvisla ization Kvisla, for å si det sånn. Jeg har aldri brukt det eller hørte i en seriøs lærebok.

Henning
Så da sier vi ikke Kvisla.

Ingrid
Nei, ikke Kvisla. Det er litt de samme som ville sagt til Hugla hugleik på Staur til kjærlighet på pinne. Hugleik Absolutt. Det betyr kjærlighet, men det er å dra den litt langt med hugleik på staur.

Henning
Tulle, nynorsk.

Ingrid
Det tulle nynorsk. Vi har tulle nynorsk i Norge.

Henning
Det har vi bokmål og.

Ingrid
Vi liker å tulle med språket vårt.

Henning
Ja.

Ingrid
Absolutt. Så hva synes du Henning om disse? Kva kvar, kvifor, kven, korleis.

Henning
Jeg synes jo de har et flott nynorsk er jo flott. Det er jo mye å huske på for en som ikke kan det, men samtidig så er det ganske enkle. Det er enkle regler å forholde seg til når du først kan det.

Ingrid
Ja.

Henning
Det er det.

Ingrid
Jeg tenker at det hjelper å lese nynorsk. Da får en veldig mye gratis. Og så tenker jeg også at vi må huske at i Norge så er vi relativt god i engelsk fordi vi tar inn veldig mye britisk og amerikansk, både litteratur og film og musikk og alt dette her. Vi har mental kapasitet til å lære vårt andre nasjonale skriftspråk.

Henning
Og vi har.

Ingrid
Det vi vi kan hvis vi vil.

Henning
Og det finnes mer enn nok kilder til å få litt input.

Ingrid
Absolutt.

Henning
Det gjør det.

Ingrid
Bra. Vi går videre til de som jeg har kalt for de litt vrange orda. Nokre ord får et annet prefiks i nynorsk enn i bokmål, for eksempel at å ansette blir å tilsette. Det betyr også at Henning, du er tilsett i lingu. Du er ikke ansatt. Hmmm. Og en oversetter og en oversettelse blir ei omsetning. Så her har vi faktisk bare tatt oss den friheten til å endre prefikset fullstendig. Noen ord får en annen ending i nynorsk enn i bokmål, for eksempel at Else blir til ing. En forståelse blir ei forståing. En hendelse blir ei hending. En undersøkelse blir ei undersøking. En forståelse blir ei forståing, og en oversettelse blir som sagt ei omsetning. Det betyr ikke at Else ikke finnes i nynorsk, for det gjør det. For eksempel så har vi bevegelse som finnes.

Henning
Spøkelse spøkelse blir ikke spøkelse.

Ingrid
Nei, det blir spøkelse. Men poenget er Du har et godt poeng. Det kunne vært. Til slutt i dag så vil jeg ha inn litt avsluttende språkleg smågodt, og her skal jeg bare liste opp noen nydelige ord som fins i nynorsk, som er mine personlige favoritter.

Henning
Henning Ja, da er det bare å lene seg tilbake og lytte til disse deilige ordene.

Ingrid
Ja, ja. Er du spent?

Henning
Jeg er spent.

Ingrid
Åh, elsker at du er så med på den nynorske reisen her. Gira Du setter deg opp i nynorskbåten. Jeg står ved roret og så setter vi av gårde. Okay, en ruin. Hva betyr det, Henning?

Henning
Nei, jeg tar de med til en steinrøys, kanskje.

Ingrid
Ja, greit, den er grei. Det betyr virkelighet. En Orsaking handling. Hva betyr det?

Henning
En unnskyldning.

Ingrid
En unnskyldning. Veldig bra. En løgn dom.

Henning
Er det kanskje en løgn?

Ingrid
Nei, faktisk ikke. Det er en hemmelighet. Aha, og en liten test hending. Hva betyr korset? Du har akkurat lærte det. Verken bra. Veldig fint å byrje.

Henning
Å begynne.

Ingrid
Veldig bra. Ei rørsle.

Henning
Det er en bevegelse. Så der har du jo bevegelse blir ikke beregning. Du har bare et helt nytt ord. Ja, ja, absolutt beveging.

Ingrid
I så fall ville.

Henning
Det.

Ingrid
Ja. Nei, her. Her har vi rørsle. Men vi kan også skrive en bevegelse på nynorsk. Ei verksemd.

Henning
Ja, det er vel en virksomhet.

Ingrid
Veldig bra. Ei åtvaring. Eg åtvarar deg.

Henning
Ja, det er en advarsel.

Ingrid
Fint.

Henning
Og framleis som er fremdeles.

Ingrid
Den er veldig fin den altså.

Henning
Framleis super.

Ingrid
Bra! Og til deg som hører på så vil jeg be deg om å skrive inn til Norskpodden. Ditt favoritt nynorsk ord? Et ord som du synes er vakkert på nynorsk. Send inn til oss, for vi har lyst til å høre ditt nydelig nynorsk ord.

Henning
Det kan dere gå inn på på instagram og sende oss en melding der.

Ingrid
Fint. Da vil jeg si takk for meg og lykke til! Du, kjære lytter som skal begi deg ut på nynorsk reisen.

Henning
Takk som kom og kunne opplyse oss litt om. Om nynorsk. Da gjenstår det å si ha det bra til deg og vi. Vi høres om to uker.

Ingrid
Ha det!

Henning
Ha det!

Ingrid
Norskpodden.

Henning
En podkast fra Lingu.