One word, Different Meanings

Hva betyr det egentlig?

Har du kommet godt i gang med språklæringen og er klar for en liten utfordring? Da bør du lese videre. For i så mange andre språk, finnes det også på norsk ord som gjerne både skrives og uttales likt, men som selvsagt betyr forskjellige ting.

Ord som dette heter homonymer, men vi kaller dem ofte heller for forvekslingsord. Dette er fordi vi så lett kan blande dem sammen.

 

Homografer

-ord som bare har lik skrivemåte

Noen skrives på samme måte, men har ulik betoning, eller trykk. Hvordan ordet betones avgjør betydningen. Språksituasjonen kan være til hjelp for å finne riktig betydning av ordet. Noen vanlige homografer i det norske språket er:

«kar» «bønner» «får»

Ordet «kar» kan bety både «mann» og «beholder», «får» er et ord for «sau» og presensformen av «å få», mens «bønner» både er flertall av «en bønn» og av «en bønne». Altså en form for samtale med høyere makter og en type grønnsak. Her kan det kanskje være greit å ikke ta feil !!

 

Homofoner

-ord som høres like ut, men som skrives forskjellig

Homofoner er ikke så vanskelige å forholde seg til i skriftlig norsk, men byr på en større utfordring når vi prater sammen. Disse ordene har nemlig ulik skrivemåte, men uttales helt likt! Mange av disse ordparene er høyfrekvente, dvs. de brukes ofte. Derfor bør du gjøre deg kjent med en del slike ordpar. Eksempler på høyfrekvente homofoner:

Høytiden «jul» og «hjul» som vi har på bilen

«har» som i «to have» og «hard» som er det samme som stiv eller ubøyelig.

Et annet viktig ordpar:

«gjerne» og «hjerne»

Den første betyr "med glede", det andre er det organet som man tenker med. De fire ordene

«vert», «verdt», «vært» og «hvert»

uttales likt på mange dialekter.

 

Fullstendige homonymer

-ord som både høres like ut og som skrives likt

De fullstendige homonymene er de vanskeligste. Vi må vite sammenhengen for å kunne velge riktig tolkning av ordet. Et tydelig eksempel her er «tre» som blant annet kan bety

tallet 3, en type plante å stikke tråd inn i en nål

for å nevne noen få. Ordet «matte» er et annet eksempel.

Matter du ned en glatt flate, har du satt noen i matt i sjakk, har du faget matematikk eller snakker du om et lite gulvteppe?

Noen homofoner er enda rarere, som for eksempel ordet

Gift

Det er uten tvil kjekt å få med seg om man snakker om

det å ha inngått ekteskap eller et kjemisk stoff som kan ta livet av noe.

Som dere ser gjelder det å ha tunga beint i munnen, både når man skriver og snakker norsk. Nå har du i det minste fått noen tips om homonymer det kan være greit å kunne. Lykke til med utprøvingen av disse homofonene:

Vert – en person som tar imot gjester Verdt – verdien på noe. Vært – perfektum partisipp av verbet å være Hvert – Form av determinativet hver

og:

Fyr – mann eller å ha tenne opp slik at det brenner? Måke – fjerne snø eller en fugl? Skuffe – grave noe, en åpen kasse som kan skyves inn og ut av en kommode eller lignende, et redskap eller å ikke svare til forventninger?

Skilt – ikke være gift lengre eller en tavle med opplysninger? Dør – å ikke lenger leve eller en bevegelig plate du kan åpne og lukke? Bokser – en barnevennlig hund, en haug med esker eller en idrettsutøver?

Legg gjerne igjen en kommentar i feltet under! Takk for at du leser Norskbloggen !