Hva er fagspråk?

Hvilke utfordringer står du overfor når du skal lære deg fagspråk på norsk? 

Fagspråk er forskjellig fra det vi kaller dagligtale eller hverdagsspråk, dvs "vanlig norsk". Vanlig norsk er ord og uttrykk som brukes i hverdagen og ikke er knyttet til jobben din.  Fagspråk er summen av alle ord som har med din profesjon å gjøre. Fagspråket er mer komplekst enn hverdagsspråk. Men stemmer det at fagspråk er vanskeligere enn "vanlig norsk" ? Hvis ja - hvorfor?

For å få svar på dette, la oss se litt på noen kjennetegn ved fagspråk:

 

Vokabular 

Fagspråk har ulikt ordforråd (vokabular) fra hverdagsspråk.
Idiomer, ord og uttrykk som brukes i overført betydning kan være krevende for minoritetsspråklige.
Dette er fordi idiomene ikke alltid er lette å forstå selv om vi vet hva hvert ord betyr.

 

Sammensatte ord 

Fagspråk har mange flere sammensatte ord enn dagligspråket. Og sammensatte ord i norsk har det ‘viktigste’ ordet til slutt, og det avgrensende ordet først. Dette er motsatt av f. eks fransk og spansk.

 

 

Logisk sammenheng

Fagspråk har ekstra mange uttrykk for logiske relasjoner. Et eksempel på dette er subjunksjoner som uttrykker årsak: da, siden og fordi.

Fordi er et ord som alle forstår, og du lærer dette ordet tidlig på A1 - nivå . Men da og siden har flere betydninger enn denn første du lærer på A1. Derfor må du på en måte lære disse ordene "om igjen" som årsakssubjunksjoner. Ser du forskjellen i betydningen av da og siden i disse eksemplene?

Da

a) Da jeg kom hjem var det blitt mørkt (da betyr when)  - hverdagsnorsk
b) Søknaden er avslått da den er levert inn etter at fristen er gått ut (da betyr because) - fagspråk

Siden

a) Lenge siden sist  (siden betyr since) - hverdagsnorsk
b) Ved siden av (siden betyr the side )  - hverdagsnorsk
c) Søknaden er avslått siden den ble levert inn etter at fristen gikk ut (siden betyr because, as )   - fagspråk

 

Løst og fast sammensatte verbfraser

Fagspråk har flere verbalfraser enn hverdagsspråket.  Disse verbalfrasene kan være fast eller løst sammensatt. Ett eksempel på løst sammensatt verbfrase er uttrykket "gå på". Betydningen varierer med substantivet det står foran.

 

Eksempler:

Jeg går på skole - hverdagsnorsk

Når vi sier begrensning går det på det finansielle (går det på betyr betyr/ mener vi/ defineres som) 

 

Fast sammensatte verb, som «pågå», er det mange språk som ikke har. 

Eksamen pågår ( pågår betyr in progress )

Det pågår for tiden en stor undersøkelse blant innvandrere  (pågår betyr is being done, undertaken)

 

Vanskelig å se, vanskelig å høre

Verbalfraser er ugjennomsiktige. Det er ikke lett å forstå betydningen ut fra delene. Dessuten kan partiklene ( delene)  i de løst sammensatte verbene, som «på», være vanskelige å høre. Alt dette gjør at slike verbalfraser blir vanskeligere å lære.

 

Passiv form

Norsk har ganske mye passiv form generelt og særlig i fagspråk. Noen eksempler på dette:

Norsk språk deles inn i to målformer, bokmål og nynorsk - S passiv

Det blir undervist i norsk mange steder i verden  - Passiv med hjelpeverb (bli)

Du som lærer norsk bruker antakelig mindre passiv enn personer med norsk som morsmål. Du bør venne deg til å bruke mer passiv etter hvert som du blir flinkere.

 

Knapp stil 

I fagspråk stilles det (passiv!) større krav til at vi uttrykker oss presist. Derfor har fagspråk ofte en veldig knapp stil. Man er veldig "økonomisk" med ordene og gir liten eller ingen hjelp til å forstå meningen gjennom kontekst. F.eks. Hvis ja - hvorfor?  (Se innledningen til denne artikkelen)

 

Kultur og kjennskap

Dette har med kultur og kjennskap til fagområdet å gjøre. Når vi skriver fagspråk forutsetter vi at den som leser er godt kjent med faget. Det finnes derfor mye mer komprimert kunnskap i hver setning, både om faget og om fagmiljøet, om tenkemåter osv.

 

Lese og skrive fagspråk

Det er viktig at du kommer igang med å kommunisere på fagspråk. I den neste bloggartikkelen ( del 4) skal vi snakke mer om å lese og å skrive fagspråk.
Du får tips om å begynne å lese vanskeligere artikler og å skrive mer kompliserte tekster. 

 

Lykke til videre med fagspråket !!

 

En del av innholdet denne bloggen er hentet fra en artikkel av Else Ryen, UiO