Hvordan krangle på norsk?

Pia: Har du tatt knekkebrødet mitt igjen, Camilla?

Camilla: Nei, jeg har ikke tatt knekkebrødet ditt.

P: Knekkebrødet mitt sto i skapet. Hvor er knekkebrødet mitt?.

C: Nei, Pia det var ikke jeg som tok knekkebrødet ditt.

P: Men hvor er det? Jeg så at du spiste knekkebrød, og jeg vet at det er du som har tatt knekkebrødet mitt. Hvem er det som har tatt det da?

C: Det var Anika som tok knekkebrødet ditt, eller kanskje det var Margaret som tok knekkebrødet ditt.

P: Kanskje det var Anika som tok det. Kanskje det var Margret som tok det. Men jeg er ganske sikker på at det er du som tok det. 

C: Det var ikke jeg som tok knekkebrødet ditt.

P: Du kan ikke skylde på Annika og Margret.

C: Nei, jeg tok ikke knekkebrødet ditt. Det var ikke jeg som gjorde det .

P: Var det du som tok knekkebrødet mitt Camilla?

C: Det var ikke jeg som tok knekkebrødet ditt. 

P: Det var du som tok knekkebrødet. Jeg vet det. Jeg er sikker på det.

C: Nei det var ikke jeg som tok det.

P: Det var du som tok det.

C: Nei, det var Anika som tok knekkebrødet ditt eller så var det Margaret som tok knekkebrødet ditt.

P: Nei, jeg vet at det var du som tok det knekkebrødet.

C: Nei, ærlig talt. Hør nå her. Det var ikke jeg som.. Det var Anika som...

P: Det var du som tok knekkebrødet mitt. Det var i skapet det sto. Det var meg du stjal fra. Jeg var sulten jo! 

 

P: Da jeg endelig klarte å krangle på spansk var jeg helt i ekstase. Så jeg har lyst til å fortelle dere hvordan dere kan krangle veldig bra på norsk. Derfor skal vi forklare en type grammatikk for dere i dag dere kan bruke når dere krangler. Kanskje dere allerede forsto det i innledningen, men før vi røper hvilken grammatikk dette er... Camilla du snakker jo også italiensk. Hvordan er det å kunne krangle på et fremmedspråk?

C: Jeg skal ikke si at jeg er så veldig flink til å krangle på italiensk. Jeg kunne ønske at jeg var flinkere for det er en fantastisk følelse når du endelig greier å krangle. Det er jo en mestringsfølelse. Det er jo helt fantastisk, alt som er følelsesladet, hvor det går gjerne litt i kryss i hodet, og hvis du greier allikevel å snakke for deg så er det en annen dimensjon.

P: Jeg jeg føler meg som en superhelt når jeg klarer å krangle på spansk, og når jeg klarer å fortelle en vits på spansk. Da er jeg i himmelen, og det er fordi det er vanskelig, fordi det er så mye følelser.

C: Ja, det er absolutt utfordrende.

P: Så, skal vi hjelpe lytterne våre sånn at de blir gode kranglefanter i norsk?

C: Ja, jeg kunne gjerne tenke meg at de fikk svart belte i krangling på norsk. Det trenger de.

P: Svart belte i krangling, det er målet idag.

C: Det jeg hører er, det er, det er, det er, også hører jeg en del som.

P: Så det vi skal snakke om nå?  For å ha det klinkende klart er utbryting.  Men før vi snakker om grammatikken. Hva betyr det å bryte ut noe? Og hvorfor bryter jeg ut? 

C: Det første jeg tenker på er Houdini. Jeg tenker p han med all kjettingen rundt kroppen som greide å smette unna selv de mest absurde situasjoner. Har det noe for seg her?

P: Ja vi kan tenke at det vi bryter ut, eller hvis vi bryter ut Houdini fra en setning: Det var Houdini som kom seg løs, så er det Houdini fokuset er på. Så når man bryter ut noe så tar man et ledd eller en del av setningen ut og man legger ekstra fokus på dette. I Houdini eksempelet så bryter vi ut subjektet, og da bruker vi også som som som  i etterkant av subjektet. Og det er helt riktig som du sier du  hører veldig mye, det er, det var,  det var deg, det var du, det var Houdini. Så alle setninger med utbryting starter med det er eller det var og så kommer det et subjekt og så kommer det som. Så vi skal snakke om å bryte ut subjektet og vi bruker eksempelet ditt en gang til Camilla.

Det var Houdini som kom seg løs.

Kan du analysere for oss?

C: Ok så, hvis du tenker Houdini kom seg løs. Kanskje litt utypisk norsk for vi er veldig glad i det er på norsk. Det er fullt mulig å si: Houdini kom seg løs. Men hvis jeg skal vektlegge hvem det var som gjorde hva,  så kan jeg legge trykk på å si at det var Houdini. Og så kan du ikke bare si, kom seg løs.

P: Riktig. 

C: Det funker ikke.

P: Det funker ikke i det hele tatt så hvis Camilla sier det var Houdini kom  seg løs eller, som noen av dere lyttere kanskje sier, det var Houdini at kom seg løs eller det var Houdini det kom seg løs. Det fungerer ikke fordi, la oss analysere sammen.  Det var, også skal vi bryte ut subjektet. Når vi bryter ut så et subjekt må vi huske ett ord og det er en av våre beste venner i norsk og det er som, som som som som.  Så vi må huske å bruke som.Vi trenger ikke å bruke det eller at eller å putte inn et annet ord. Fordi det føles for mange at hvis man ikke bruker som her så mangler noe. Men det er i hvert fall som man skal bruke. Så Det var Houdini som kom seg løs.

Jeg sier en setning som er helt feil. Og så må du hjelpe meg, Camilla.

Det var sjefen ringte.

C: Ok, hva er det  du mangler? Du mangler som.

P: Ja hva blir riktig?

C: Det var sjefen som ringte.

P: Helt riktig. Kan du gi meg et eksempel som er helt feil?

C: Det var jeg at spiste knekkebrødet ditt.

P: Jeg visste det. Det var jeg at spiste knekkebrødet ditt. Dette er feil. Det er både feil å ta knekkebrød, og det er feil å bruke at.Så riktig setning blir?

C: Det var jeg som spiste knekkebrødet ditt.

 

Så det vi gjør nå er at nå skal du få høre oss krangle to ganger. Den første krangelen er uten utbrytning og den andre krangelen er med. Hør godt etter.

P: Tok du knekkebrødet mitt?

C: Nei!

P: Du tok knekkebrødet mitt! Jeg vet det.

C: Nei.

P: Jo, du gjorde det.

C: Nei, Anika tok knekkebrødet ditt, eller Margaret tok knekkebrødet ditt.

P: Nei, du tok det.

C: Nei

P: Jo, Var det du som tok knekkebrødet mitt, Camilla?

C: Nei, Det var ikke jeg som tok knekkebrødet ditt.

P: Det var du som tok det knekkebrødet. Jeg vet det. Jeg er sikker på det.

C: Nei, det var ikke jeg som tok det.

P: Det var du som tok det.

C: Nei, det var Anika som tok knekkebrødet ditt eller så var det Margret som tok knekkebrødet ditt.

P: Nei, jeg vet at det var du som tok knekkebrødet ditt.

C: Det var ikke jeg som tok knekkebrødet. Nei, nei, ok, kanskje det var jeg som tok knekkebrødet ditt.

P: Ja, der ser dere. Når man krangler med utbryting da vinner man alltid diskusjonen og krangel.

Det vi har snakket om frem til nå er utbryting av subjektet, fordi det er der vi oftest gjør feil og det er der vi må huske å ha med som. Men vi kan bryte ut flere ledd i en setning. Vi kan bryte ut fire ting vi kan bryte ut: subjekt, objekt, adverb, og verb. Skal vi se på eksempler der og?

C: Det var mange ting man kan bryte ut!

P: Det som kan gjøre deg litt glad nå, er at når man bryter ut disse andre leddene så trenger man ikke som. Man kan bare snakke helt vanlig.

C: Aha!

P: Vi tar noen tørre eksempler.

C: Jeg leser ei bok

P: Hva vil du bryte ut?

C: Skal jeg bryte ut objektet denne gangen da?

P: Vi bryter ut objektet,og objektet er..?

C: Her blir det ei bok.

P: Riktig og da kan man si, det er ei bok jeg leser. Ikke en iPad. Det er en bok jeg leser.

C: Deilig.

P: Ja, trenger vi som?

C: Nei, Vi trenger egentlig ikke som.

P: Ingen som ok  objekt -check!

C: Jeg reiser i morgen.

P: Du reiser i morgen. Hva vil du bryte ut her, Camilla?

C: Her vil jeg bryte ut adverbet.

P: Og adverbet er?

C: Imorgen.

P: Så da kan man si, det er i morgen jeg reiser. Her kan man bruke at men jeg skal ikke forvirre dere mer. Jeg skal holde meg til det jeg sa for noen sekunder siden.  Man trenger ingenting. Det er i morgen jeg reiser, er helt korrekt. Nå har vi brutt ut objekt, adverb og det siste vi skal bryte ut er..?

C: Verb.

P: Ja, et eksempel?

C: Jeg liker best å synge.

 P: Aha, og verbet du vil bryte ut her er?

 C: Å synge.

P: Der kan man si det er å synge jeg liker best. Ikke å svømme, men å synge.

C: Nydelig, aha! Oj, mange muligheter!

P: Veldig mange muligheter, veldig mange muligheter, men det viktigste vi kan ta med oss fra denne lille praten i dag er at når man bryter ut subjekt så må man huske som! Og når du lærer deg norsk er det viktig å krangle mye slik at du får dette under kontroll og slik at det blir en ordentlig fin  kranglefant.

C: Det er du som er skurken! Det er knekkebrød jeg snakker om. Det var i går jeg skulle spise knekkebrødet. Det er å krangle du liker best