đŠ Dyr i sammenligninger (NivĂ„: B1)
I denne episoden har vi med oss norsklÊrer Ingrid! Hun forteller oss om hvordan vi ofte bruker dyr som sammenligninger nÄr vi skal beskrive mennesker.
Les mer om bruk av Samanehs Reise i klasserommet ved Ă„ trykke her!
| Sammensatte ord | Betydning |
| MotelĂžve | Person som er spesielt opptatt av hvordan han kler seg |
| Nattugle | Person som liker Ă„ vĂŠre oppe om natten |
| Morgenfugl | Person som liker Ä stÄ tidlig opp |
| Heldiggris | En som har hatt flaks |
| KaklehĂžne | Person som maser og snakker mye |
| Gladlaks | Person som er i godt humĂžr |
| Brilleslange | Brukt nedsettende eller spĂžkefult om en person som bruker briller |
| Bokorm | Person som er glad i Ă„ lese bĂžker |
| Sangfugl | Person som er glad i, eller flink til, Ă„ synge |
| Sofagris | Person som trives best i sofaen |
| Fjellgeit | Aktiv person som liker Ă„ vĂŠre i fjellet |
| Reddhare | En skvetten og engstelig person |
| UrokrÄke | Urolig og rastlÞs person |
| Slappfisk | Person som er lat |
| Bolighai | Person som kjÞper opp, og tjener penger pÄ utleie av, boliger |
| Kontorrotte | Person som jobber pÄ et kontor, gjerne i en lavere stilling |
Â
| Sammenligning | Betydning |
| Snill som et lam | HarmlĂžs, som ikke har noe vondt i seg |
| Sta som et esel | Usedvanlig sta, urokkelig |
| Slu som en rev | Listig og utspekulert |
| Sulten som en ulv | SvĂŠrt sulten |
| Sleip som en Äl | En som stadig prÞver Ä lure seg unna |
| Glad som en lerke | Lystig person med godt humĂžr |
| Stolt som en hane | Person som er sin verdighet bevisst, og gÄr med brystet hevet |
| Trofast som en hund | Som ikke svikter, som alltid er ved din side |
| Dum som en stut | Som er uintelligent |
| Stille som en mus | Veldig stille, lydlĂžs |
| Sterk som en bjĂžrn | En som har store fysiske krefter |
| Svette som en gris | Ă svette veldig mye |
| Klar som et egg | Ă godt forberedt eller Ă„ ha store forventninger |
Â
Transkripsjon:
Intro: Norskpodden - en podcast fra Lingu
Henning: Velkommen til denne episoden om bruk av dyr i uttrykk! Mitt navn er Henning. I norsk, som i mange andre sprÄk, bruker vi ofte dyr nÄr vi skal beskrive personer. Assosiasjonene til disse dyrene kan vÊre ulike fra sprÄk til sprÄk, fordi dyr har ulik status i forskjellige kulturer, og kan ha ulike funksjoner. I dag har vi med oss Ingrid
Ingrid: Hei!
Henning: og vi skal gi dere noen vanlige norske uttrykk hvor vi beskriver mennesker med karakteristikker hos dyr.
FĂžrst skal vi se pĂ„ sammensatte ord, der det fĂžrste ordet beskriver det andre ordet, som er et dyr.Â
Ingrid: Morgenfugl. En morgenfugl er, som du kanskje forstĂ„r, som liker Ă„ stĂ„ opp tidlig og har mye energi om morgenen.Â
Ingrid: Vi beskriver gjerne en person som har hatt flaks som en heldiggris.Â
Ingrid: Mens vi er inne pÄ grisen, en sofagris er en som er lat og liker Ä ligge pÄ sofaen.
Henning: Men Ingrid, jeg er glad i Ä gÄ pÄ tur i fjellet, som mange nordmenn er. Hvordan kan du beskrive meg?
Ingrid: Du er jo en fjellgeit du, Henning! Du er hvertfall ikke en slappfisk.
Henning: Og hva er en slappfisk?
Ingrid: En slappfisk ligner pÄ en sofagris. En lat type som ikke gjÞr sÄ mye. Hvorfor liker du sÄ godt Ä gÄ i fjellet da?
Henning: Jeg blir sÄ glad av det!
Ingrid: Ah, du blir en gladlaks, altsÄ?
Henning: Absolutt! Hva liker du Ă„ gjĂžre da?
Ingrid: Jeg liker Ă„ reise, lese bĂžker⊠En lesehest, kan du si.Â
Henning: Er hester sÄ glad i Ä lese da?
Ingrid: Ikke mange hester leser sÄ godt, men hesten er et symbol pÄ noen som er driftige og flinke. Vi har ogsÄ ordet arbeidshest. En av mine favoritter er motelÞve. Det er litt interessant at lÞven, i Norge, er symbol pÄ en person som liker Ä flotte seg i kule klÊr. I engelsk er det hesten som har samme symbolikk, og engelsktalende snakker om clothes horse.
Henning: Ja, det er jo et godt eksempel pÄ at dyr har ulik statuser og funksjoner i ulike kulturer.
Ingrid: Jepp. Et siste uttrykk pĂ„ denne listen er bolighai. Og til dere som prĂžver Ă„ leie bolig, vil dere kanskje hĂžre uttrykket. Bolighaien tjener nemlig mye penger pĂ„ Ă„ kjĂžpe leiligheter og leie dem ut i stor skala. Et veldig spesifikt uttrykk, altsĂ„.Â
Henning: NÄ har vi jo snakket mye om sammensatte ord med dyr. Men vi bruker ogsÄ dyr i direkte sammenligninger. Disse skal vi se pÄ etter denne korte annonsen.
Overgang: Norskpodden
Annonse
Underviser du i Norsk? Med Lingus e-lÊringsverktÞy fÄr du og dine elever tilgang til Samanehs reise, en spillbasert digital lÊringsressurs for voksne som dekker alle nivÄene fra A1 til C1. Som lÊrer fÄr du full oversikt over elevenes innleverte oppgaver, tidslogg og historikk i plattformen. GÄ til lingu.no/samanehs-reise, eller trykk pÄ lenken i beskrivelsen til denne episoden.*
Overgang
Henning: Vi skal hĂžre litt mer om hvordan vi sammenligner mennesker med dyr!
Ingrid: Ja, her har vi mange alternativer som vi bruker ofte. FĂžrst skal vi snakke om dyr i skogen. En kraftig person er kanskje sterk som en bjĂžrn. I norsk er reven et symbol pĂ„ noen man ikke skal stole pĂ„. Vi sier slu som en rev.Â
Henning: Det er jo ganske likt det engelske sly as a fox.
Ingrid: Nettopp! Ă len er et symbol pĂ„ det samme. Vi sier sleip som en Ă„l, for eksempel. Men tilbake til skogen: Her finner vi kanskje ogsĂ„ en lerke. En fugl, altsĂ„. Og er du i godt humĂžr i dag, er du glad som en lerke.Â
Henning: Okey, sÄ vi har bÄde gladlaks og glad som en lerke.
Ingrid: Ja! Ulven har ogsÄ sitt eget uttrykk. For hva er typisk ulven, Henning?
Henning: Det er jo ofte noen sinte bĂžnder som vil ta ulven.
Ingrid: Riktig, for ulven er sulten pĂ„ sau. Vi sier altsĂ„ sulten som en ulv! Og nĂ„r vi er inne pĂ„ temaet sau, har vi et uttrykk for lam ogsĂ„: En ufarlig person er snill som et lam.Â
Henning: Den er fin.Â
Ingrid: Og mens vi er pĂ„ gĂ„rden, kan vi snakke litt mer om den populĂŠre grisen. Vi sier for eksempel at vi svetter som en gris nĂ„r det er varmt.Â
Henning: Det er jo rart siden grisen ikke svetter?
Ingrid: Ja, den gir ikke helt mening. Av gÄrdsdyr har vi uttrykket stolt som en hane nÄr vi er veldig glad for noe vi har klart.
En hane legger ikke egg, men det gjĂžr hĂžnen, og egget har jammen sitt eget uttrykk det ogsĂ„: Klar som et egg!Â
Henning: Brukes det om mat? At maten er klar?
Ingrid: Nei, det brukes om personer som er klare til Ä gjÞre, og som gleder seg veldig. Det er et veldig entusiastisk uttrykk. Vi er klare som egg nÄr vi skal ha ferie, for eksempel.
Henning: Har vi noen uttrykk for dyr som ikke er sÄ vanlige Ä finne i Norge?
Ingrid: Ja, vi hadde jo motelĂžven, og sĂ„ har virr for eksempel et esel! Men noen har tenkt at eselet er vanskelig Ă„ jobbe med, for vi bruker uttrykket sta som et esel.Â
Henning: Eselet stakkars, som er et arbeidsdyr.
Ingrid: Ja, det har et ufortjent dÄrlig rykte nÄr det har blitt brukt som arbeidsdyr i flere tusen Är.
Henning: Det var litt om dyr i sprÄket vÄrt. Bruker man dyr i morsmÄlet ditt pÄ samme mÄte kanskje, eller kanskje du har hÞrt flere slike uttrykk pÄ norsk? Er det noen dyr som brukes pÄ en annen mÄte pÄ norsk enn i ditt morsmÄl? Dersom du vil lese transkripsjon av denne episoden finner du det i beskrivelsen til episoden, der finner du ogsÄ en liste over uttrykkene du hÞrte i dag, pluss noen flere som finnes i norsk.
Outro: Norskpodden - en podcast fra Lingu
Â