Dobbelt statsborgerskap blir lov i Norge

Den gamle Statsborgerloven fra 1888 var klar på at i Norge får man bare lov til å ha ett statsborgerskap. Dette mener Stortinget er blitt gammeldags. Den gangen loven ble laget var det mange som dro til Amerika og ble der, men vi hadde ikke akkurat så mye immigrasjon. Det er på tide å fornye reglene.

Det finnes nokså mange unntak fra hovedregelen om ett statsborgerskap. I de senere årene har stadig flere søkere fått beholde sitt opprinnelige statsborgerskap, faktisk så mange som 60%. Fordi det finnes så mange unntak fra hovedregelen er det ikke så vanskelig å forsvare at ALLE nå bør kunne få beholde sitt opprinnelige pass. De fleste andre europeiske land tillater allerede dobbelt statsborgerskap.

Hvorfor akkurat nå?

Det viktigste for regjeringen er faktisk ikke å hjelpe innvandrere som kommer til Norge ved å la dem få beholde sitt opprinnelige statsborgerskap. Det er heller ikke regjeringens høyeste prioritet å hjelpe et par hundre tusen nordmenn som bor utenlands.  Mange av dem har allerede skiftet eller vurderer å skifte statsborgerskap. Nei, det som er viktigst for regjeringen er faktisk dette: De ønsker å kunne frata enkelte kriminelle statsborgerskapet og “sende dem hjem igjen”. Dette er umulig dersom den kriminelle personen kun er norsk statsborger, da må de kunne få bli i Norge.

Hvem er for, hvem er mot?

Det er flertall i Stortinget for den nye loven. Stortingspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, SV, Rødt og MDG. Arbeiderpartiet (AP) og Senterpartiet (Sp) er mot. Disse partiene mener at det kan bli vanskeligere å beskytte unge jenter mot kidnapping og tvangsekteskap dersom de faktisk er statsborgere i andre land der de kan bli holdt “fanget”.

Hvordan ble loven til?

Stortinget ba regjeringen å gjøre en utredning i 2016. Så foreslo regjeringen en lovendring som kom “på høring” i 2017. Etter høringen (alle nordmenn kan svare på høringer og komme med argumenter for eller mot en lov) måtte Stortingsgruppene gå gjennom høringssvarene. Så kunne Stortinget ha debatt og stemme over saken. Stortinget stemmer ikke bare én, men to ganger. Når det er gjort, kan loven endelig bli vedtatt.

Når trer loven ikraft?

Vi vet ikke sikkert ennå, for først må Stortinget gjennom begge voteringer, og deretter må Norge trekke seg fra Europarådavtalen som begrenser oss til ett statsborgerskap per person. Alt dette kan ta litt tid. Dessuten må UDI og andre direktorater og etater lage regler. Derfor tipper Norskbloggen at alt først blir klart i siste halvdel av 2019.

Hva kan konsekvensene bli for deg?

• Du kan søke om norsk statsborgerskap uten å miste ditt eget.
• Du kan be om å få tilbake ditt opprinnelige statsborgerskap dersom ditt hjemland godtar “dual”. Deretter kan du bare melde fra til norske myndigheter at du har to statsborgerskap.
• Du kan be om å få tilbake ditt norske statsborgerskap på en enkel måte dersom du har oppgitt det.
• Du får stemmerett i to land - nasjonalvalget er ett av de viktigste tidspunktene der vi alle får si vår mening gjennom å stemme. Nå får du sjansen til å stemme i begge land!
• Du kan jobbe i politikken og få høyere statsembeter i Norge, Du kan jobbe i politiet, i det militæret osv.

Hva med skatt og pensjon?

Egentlig vil ikke statsborgerskap få så mye å si for skatten eller for pensjonssparingen din. Men dette kan muligens endres, så følg med i politikken!

Kan jeg ha tre eller fire statsborgerskap?

Ja, antagelig er det ikke noe i veien for det. Du behøver vel ikke stoppe ved to...? :-) 

Her kan du lese mer:

• Statsborgerloven
• Følg saksgangen på Stortinget
• Opptak av høring i Stortingskommitéen
• Stortinget vedtar loven ( 1. votering )
• Artikkel i “Klar Tale”
• Artikkel i Nordmannsforbundet: Når kan jeg søke om statsborgerskap?
• Nordmenn i utlandet (Argumenter FOR den nye loven)
• De svakeste vil lide (Argumenter MOT den nye loven)

Takk for at du leser Norskbloggen!