English
Español
Norsk
ĐŁĐșŃĐ°ŃĐœŃŃĐșĐ°
đ§ Sender du saltet? (NivĂ„: B1)
I denne episoden lÊrer du forskjellige mÄter Ä spÞrre eller be noen om Ä gjÞre noe pÄ norsk. Du fÄr mange eksempler pÄ hvordan du kan hÞres mer hÞflig, hyggelig eller uformell ut nÄr du snakker med nordmenn. Vi ser pÄ alt fra direkte beskjeder til veldig forsiktige spÞrsmÄl. Perfekt for deg som vil snakke mer naturlig norsk i hverdagen!
Lenke til instagram:https://www.instagram.com/lingu.no
Transkripsjon:
Intro:Â Norskpodden, en podkast fra Lingu.
Hallo, mitt navn er Henning og jeg Þnsker deg hjertelig velkommen til Norskpodden. PÄ norsk kan vi gi beskjeder, be noen om Ä gjÞre noe, eller spÞrre noen om Ä gjÞre noe, pÄ flere forskjellige mÄter. Noen av mÄtene vi gjÞr dette pÄ er kanskje litt rare, og hvis du ikke kjenner til dem kan det vÊre vanskelig Ä forstÄ at du har blitt bedt om Ä gjÞre noe. I denne episoden skal vi bli bedre kjent med dette.
FÞr vi setter i gang: Husk at du kan fÞlge med i transkripsjonen ved Ä fÞlge lenken i beskrivelsen til denne episoden. FÞlg oss ogsÄ gjerne pÄ instagram, slik at du er oppdatert pÄ hva som skjer i norskpodden. Lenke til denne finner du ogsÄ i beskrivelsen.
La oss starte med den mest direkte formen. Den fĂ„r vi ved Ă„ danne imperativ av verbet. For Ă„ lage imperativ fjerner i infinitivsmarkĂžren; Ă„, og vi fjerner E-en pĂ„ slutten av verbet. Ă spise blir dermed spis, for eksempel. Du har kanskje lĂŠrt at vi bruker imperativ nĂ„r vi gir en kommando, og det er det vi gjĂžr her: âĂ pn dĂžrenâ âLukk vinduetâ âGi meg telefonen dinâ
Dette er veldig tydelig, og kan hĂžres ganske strengt ut. Det er ikke vanlig at voksne folk bruker denne formen med hverandre, da det krever en viss autoritet. Det vanligste er at foreldre kan bruke denne formen hvis de snakker med barna sine ârydd rommet ditt!â, for eksempel, eller man kan bruke den hvis noe haster, âskynt deg!â, âkjĂžr fortere!â
De to neste formene vi skal lÊre er de vanligste. De bruker modalverb for Ä hÞres mer hÞflig ut enn imperativ. Den fÞrste mÄten Ä spÞrre pÄ er
âKan du Ă„pne dĂžren?â
âKan du lukke vinduet?â
âKan du sende meg det bildet?â
PĂ„ denne mĂ„ten hĂžres man litt hĂžfligere ut. Selvom man spĂžr kan du, lurer vi ikke pĂ„ om dette er noe personen klarer, men om det er noe de vil gjĂžre for oss. Det er ogsĂ„ mulig Ă„ si âvil du Ă„pne dĂžren for meg?â men det kan hĂžres litt rart ut.
En enda hĂžfligere mĂ„te Ă„ bruke modalverb pĂ„, er Ă„ si: âKunne du Ă„pnet dĂžren?â
âKunne du lukket vinduet?â
âKunne du gitt meg den kurven?â NĂ„r vi bruker denne formen gjĂžr vi spĂžrsmĂ„let veldig forsiktig. Det er som om vi sier: âjeg sier ikke at du mĂ„ gjĂžre dette, men det hadde vĂŠrt skikkelig fint om du villeâ.
La oss se pÄ en annen form. Og denne er kanskje enda rarere
âĂ pner du dĂžren?â
âLukker du vinduet?â
âSender du saltet?â
Denne kan faktisk vĂŠre litt vanskelig Ă„ forstĂ„. Det er nemlig ikke et spĂžrsmĂ„l om du Ă„pner dĂžren akkurat nĂ„, det er egentlig en beskjed om Ă„ Ă„pne dĂžren. Se for deg fĂžlgende, din samboer ringer deg og er pĂ„ vei hjem, og spĂžr deg: âlager du middag?â Det hen egentlig spĂžr om er kan du lage middag? Faktisk er denne mĂ„ten Ă„ spĂžrre pĂ„ mer kommanderende enn kunne du, eller kan du. NĂ„r man spĂžr pĂ„ denne mĂ„ten finnes det en forventning om at du skal gjĂžre det. Det kan vĂŠre vanskelig Ă„ forstĂ„ for noen som lĂŠrer norsk, fordi verbet stĂ„r i presens, og setningen kan faktisk av og til bety âgjĂžr du dette nĂ„â.
Vi bruker denne formen ofte med folk vi kjenner godt, som familie, venner eller kolleger. Det hĂžres lett og uformelt ut.
Og helt til slutt â en veldig norsk og veldig uformell mĂ„te Ă„ spĂžrre pĂ„:
âHadde du giddet Ă„ Ă„pne dĂžren?â
âHadde du giddet Ă„ lukke vinduet?â
La oss fĂžrst se pĂ„ ordet Ă„ gidde, et verb mange synes er litt vanskelig Ă„ bruke, og som er ganske vanskelig Ă„ oversette til andre sprĂ„k. Ă gidde betyr egentlig Ă„ orke, eller kanskje bare Ă„ ha lyst til Ă„ gjĂžre noe. I denne sammenhengen er det bare en mĂ„te Ă„ vĂŠre litt ekstra hĂžflig eller forsiktig pĂ„ â med en uformell tone. NĂ„r man spĂžr pĂ„ denne mĂ„ten er det veldig Ă„pent for den andre Ă„ si nei. Denne mĂ„ten Ă„ spĂžrre pĂ„ er vanlig hvis man vet at det man skal spĂžrre om er Ă„ be om veldig mye, at man kanskje er litt urimelig.
Denne mĂ„ten Ă„ spĂžrre pĂ„ kan faktisk kombineres med de andre mĂ„tene, men er forstatt like uformell: âGidder du Ă„ gĂ„ pĂ„ butikken for meg?â
âKunne du giddet Ă„ hjelpe meg med noe?â
Overgang: Norskpodden, en podkast fra Lingu
Alle disse uttrykkene viser hvordan vi i norsk ofte pakker inn det vi vil si â ikke fordi vi er redde for Ă„ vĂŠre tydelige, men fordi vi vil vĂŠre hĂžflige, vennlige, eller bare hĂžres litt mindre strenge ut. Veldig typisk norsk.
Det var det vi hadde i norskpodden for i dag. Til neste gang kan du Þve deg pÄ Ä bruke disse mÄtene Ä be om noe pÄ. Kanskje du kan Þve deg neste gang du er i butikken? Da kan du for eksempel bruke disse setningene:
âKunne du gitt meg en pose?â
âKan du vise meg hvor melken er?â
âHadde du giddet Ă„ sjekke om dere har mer pĂ„ lageret?â
Lykke til! Vi hĂžres i neste episode!
