Julebord

 

Kan du finne de sammensatte ordene med "FYLLE-" ?

Sissel fra Oslo forteller:

Når jeg hører ordet julebord, tenker jeg først og fremst på stress fordi jeg jobbet som servitør (kelner) i mange år.  Julebordsesongen startet veldig tidlig. Den startet kanskje allerede i slutten av oktober, og da visste vi at det var veldig mye å gjøre. Det var fulle bord hver eneste kveld med mange gjester, mange forventningsfulle gjester, og mange gjester som bare er ute en gang i året. Og i tillegg til det så er de ekstra glade fordi sjefen betaler. Her tenker mange at, «nå skal jeg få full valuta for det jeg får gratis», så de har ingen hemninger når de bestiller i baren. Veldig mange får to drikkebonger, men mange prøver da å stjele til seg ekstra alkohol Det er ganske typisk norsk på julebord.

Marit fra Oslo forteller:

Jeg har vært så heldig å være med på julebord både i Norge, Sverige, Tyskland, New York og London. Noe som er felles med disse julebordene er jo det at, til tider, så kan folk kanskje drikke litt for mye. Det blir litt utagerende, for noen, og det er jo noe som også har medført at det har vært fokusert på dette her i de siste ti årene. For det er ikke alle som er like flinke til å håndtere alkohol. I de siste årene så har det også vært litt sånn at når man går på julebord så er alt litt lov. Det er også derfor det har vært litt kritikk om væremåten til de ansatte.  Det (er forskjell) på å jobbe på jobben så møter du dem i mellom ni og fire, og så har du (plutselig) da en hel kveld sammen på byen, eller i festlokaler ,og da forandrer av og til folk litt personlighet når de drikker, og da er det vel kanskje noen som kommer på jobben på mandag og tenker; «uff da».

 

HVA BETYR ORDENE?

Kåre fra Oslo forteller:

Camilla: 

– Jeg hører rykter om at du har en morsom historie fra et julebord som jeg lurte på om du kunne tenke deg å fortelle nå på telefonen.  

Kåre: 

– Ja det kan jeg gjøre. Utgangspunktet er da et julebord på et sted jeg har jobbet. Det her er lenge siden og da var vi et ganske kult sammensatt personale med en spesiell kollega som blir hovedpersonen her. Det var en fyr jeg hadde sans for. Han var veldig verbal og utrolig provokativ. Han elsket å provosere, sånn til vanlig. Man måtte alltid holde «guard’en» oppe når man møtte han. Jeg fikk høre for eksempel at jeg ikke var mann, eller at jeg ikke var mannfolk. Neida, så det var litt sånn duell-aktig å føre samtale med han. Så han slo fra seg i mange retninger. Hvis vi dro på seminar så fikk han ørefiker av kvinnene. Så dette ene året var det et storslagent julebord og han kom ganske seint. Han kom vel egentlig ikke for å spise. Han begynte vel egentlig med å gå rundt til hvert bord og dele ut litt konfekt, sånn eder og galle. Jeg fikk også høre noe, et eller annet, nedsettende. Han var veldig gira og i storslagen form for et eller annet som jeg ikke helt riktig vet hva var. Jeg tror han hadde en viss glede av å være en profilert bråkmaker, på et vis. Dette var etter maten for så vidt, så klarte han å krangle både med noen menn og kvinner, men han ble sittende og fornærme noen spesielle i et hjørne for seg. Etterhvert så tok vaktmester på seg rollen å  skulle forsvare disse kvinnene da.  Det var rett og slett ved å gå ut og ta et oppgjør på tørre never.  Det var vel etter midnatt dette her så da var det ikke så mange som fulgte med på det, men det var i hvert fall noen som så det. Da hadde de slåsskamp ute, rett og slett. Vaktmester gikk jo ned for telling, og kollegaen min, han gjorde en triumferende gest, og det var å røyke en sigarett og så stumpe sigaretten i øret på vaktmesteren. 

Nå skal det sies at han kom på mandagen etterpå med en diger bukett med blomster til hele personalet. Han tok faktisk også ordet i fellestiden og sa at han var klar over at han hadde oppført seg som en idiot, til hans forsvar da. Men det jeg hørte siden var at han hadde jo egentlig brukte masse tid på å «vorse» seg sterk han, den kvelden. Det var jo egentlig en hårreisende tanke, ja, å varme seg opp til det. Som sagt historien var jo ikke forferdelig morsom, men den er nå en virkelighetsbeskrivelse og et minnerikt bilde.

Elisabeth fra Oslo forteller:

Fylleangst, det er når man har tatt for seg av alkohol, drukket mere enn man tåler, mer enn man har godt av. Man har hatt det kjempegøy, vært vill, gal, morsom, flørtete og gæren, også våkner man opp dagen etterpå og så er det sånn: «Hva var det gjorde i går? Hva var det jeg sa?» Man trekker dynen opp under nesa og har bare lyst å bli der i all evighet. Man gruer seg intenst til å se kollegaer igjen og skammer seg. Man er flau, usikker, kanskje husker man ikke alt man har sagt, eller alt man har gjort. Det er veldig skummelt. Det er kanskje litt sånn, nesten litt sånn, katastrofe følelse at man har gjort og sagt ting som man ikke kan stå inne for.  Man tenker at "nå har de mistet respekten for meg, nå kan jeg ikke se kollegaene mine øynene igjen."

 

Urara fra Osaka forteller:

Japan har også samme konsept som julebord i Norge, men for japanere er det et party for å glemme året som har vært (som holdes i) desember. Det er et veldig vanlig party med venner, kollegaer eller kanskje naboer. Ja, det er veldig vanlig. Vi har party mange ganger for å glemme året som har vært, i desember. Vi spiser masse mat og selvfølgelig, drikker mye og kanskje spiller spill. Japanere elsker å drikke mye så det er veldig gode muligheter til å kunne drikke mye øl, vin og japansk sake. 

Det er også veldig viktig for japanske mennesker å drikke mye med sjefen, kollegaer og kunder. Selv om japanske mennesker jobber lengre enn nordmenn, må de delta på drikkefester med sjefen og kollegaene etter jobb. Japansk arbeidsliv er veldig hierarkisk. Det er forskjellig fra Norge, og selv om vi drikker med sjefen og kollegaene er det fremdeles hierarkisk. Sjefen sier at: «Det er ikke noe problem, vi har ikke hierarki under drikkefesten». Men, det er ikke sant.  Sjefen husker alt som skjer på drikkefesten, og hvis jeg gjør noe dårlig foran sjefen er det ganske alvorlig.  

Det er ikke så mange som liker så godt å drikke med sjefen, men det er uoffisielt obligatorisk, derfor er det veldig vanskelig å si nei. Hvis sjefen min spør om vi skal drikke sammen må jeg si ja selv om jeg har en avtale med kjæresten min, eller det er kjæresten min sin bursdag. Det er veldig viktig å drikke med sjefen.

Marit fra Oslo forteller: 

Camilla :

– Marit, hva er dine gode råd for å ikke gå helt berserk på julebordet? 

Marit:

– Nei, da synes du at du skal spise litt først før du drar på julebord så du har litt i magen. Så skal du være litt forsiktig med å drikke brennevin for eksempel, hold deg gjerne til vin, ikke bland vin og øl og et par drinker etterpå. Det kan fort bli gærent. Så ta det forsiktig, kos deg, ta mange hyggelige mellomskåler og kjenn når det begynner å svinge litt i topplokket, da bør du drikke et par glass vann.