Ikke vær en vag, uutholdelig snobb på norsk!

:Camilla, kan ikke du fortelle hva som ble gjort i helgen?

C: Deilig mat ble spist, nydelig vin ble drukket, sofaen ble ligget på. Hva med din helg? Hva ble gjort?

P: Mat ble også laget. Sofaen ble ligget på, og mannen min ble også kysset på.

C: Å, heldige mann, at han ble kysset på.

P: Klærne mine ble vasket, alle klærne mine ble vasket.

C: Og gulvet ble støvsugd faktisk i alle rom.

C: Ja, i alle rom.

P: Velkommen til Norskpodden lages.

C. Og i dag lages norskpodden av Pia og Camilla.

P: Det er riktig. Den lages av oss. Nå har du sikkert allerede skjønt at dagens tema er passiv, passiv, passiv. Vi snakker sånn fordi vi er veldig pretensiøse. 

C: Ja, vi liker å fjerne oss selv fra situasjonen.

P: Det er av og til veldig lett. Vi høres pretensiøse ut når vi snakker på denne måten, men vi skal i denne episoden fortelle dere :

• Hva passiv er.
• Hvordan man kan bruke passiv.
• Når passiv er perfekt å bruke.
• Når man bør la være å bruke passiv.

Så først og fremst, hva er passiv?

C: Passiv er en egentlig, jeg har litt sansen for passiv, jeg Pia. Jeg syns passiv er ganske greit. Noen ganger i de rette situasjonene så kan det være greit å bruke passiv. Nå skal jeg forklare litt hvorfor. Fordi hvis vi tar de eksemplene, mat ble spist, vin ble drukket, gulv ble vasket, og menn ble kysset. Så er det sånn at da har man tatt bort hvem det er som har gjort det.

P: Det er en ganske kul konstruksjon. Og den funker i mange sammenhenger. Før vi går videre og ser på når vi bør og når vi ikke bør bruke passiv skal vi repetere litt hvordan man konstruerer denne frasen. Vi har to måter Vi har s-passiv og vi har bli-passiv.

C: Ja, så  s-passiv er jo veldig lett å lage. Du tar jo bare infinitivsformen og så tar du setter en "s" på slutten. Men, Pia kan ikke du fortelle om hvordan det er med bli-passiv?

P: Ja, hvis vi kan si, for eksempel, maten lages med s- passiv så kan man si, maten blir laget, med bli-passiv. Og her er det viktig at vi husker å bruke bli. Ikke være, men bli, og så putter vi på et partisipp. Partisipp er det samme ordet du bruker når du for eksempel lager presens perfektum.

Hvis du sier, jeg har jobbet, jeg har bodd i Norge i mange år, jobbet, bodd, spist, hentet, snakket, kysset, vasket. 

Helt riktig. Dette ordet. Det kan du allerede. Så da tar du det med deg for å ha presens perfektum. Og dette ordet som heter partisipp, legger du til bli. Da blir frasen, maten blir spist. Man kan også gjøre det i preteritum og da blir det, maten ble spist. Hva med presens perfektum?

C: Maten har blitt spist i brød,

P: Og preteritum perfektum?

C: Hadde blitt spist. Maten hadde blitt spist.

P:Vi oppsummerer. Man kan si, maten blir spist, maten ble spist, maten har blitt spist, maten hadde blitt spist.

C: Men stopp en halv, Pia. Ok, så du kan bevege deg i tid med bli, men s-passiv. Det er vel kanskje ikke det samme i det hele tatt?

P: Du kan det heller ikke bevege deg i det hele tatt, nesten, så s-passiv da må du holde deg i presens og s-passiv er også veldig god venn med modal verbene.

C: Kan, vil, skal bør,må?

P: Helt riktig.

C: Kunne, ville, burde, skulle måtte.

P: Når bør jeg bruke passiv? Når ser jeg og leser jeg og hører jeg passiv i hverdagen?

C. Aha, vet du hva? Du hører det faktisk veldig mye. Du ser det i avisoverskrifter, og så kan du høre det når du lytter til nyhetene for eksempel.

P: Ja det er veldig  typisk i nyhetssendinger og avisoverskrifter å bruke passiv, og spesielt når man snakker om kriminalitet, forbrytelser.

C: For da vet man ikke hvem det er som har gjort det.

P: Da vet man ikke hvem det er, eller kanskje man ikke vil fortelle hvem det er. Du har en avis foran deg kan du lese noen av titlene i dagens avis?

C: Det kan jeg godt. Første begynner her, det er ganske blodige greier.

1. Askim drapet; ble drept mens han grillet.

P: Ble drept mens han grillet. Hva skjer i denne setningen?

C: Jeg får bare lyst til  å bruke passiv med en gang og si at han ble drept. Han ble drept, men vi vet ikke hvem det er som drepte han. 

P: Nettopp, nettopp. Vi vet ikke hvem som drepte denne mannen. Mannen grillet og så ble han drept mens han grillet. Her er det umulig å bruke aktiv form fordi vi vet ikke hvem som har gjort det. Derfor ser du dette i avisoverskrifter og i nyhets artikler hele tiden.

C: Jeg har en til til deg. Denne her er  motsatt da. Ble ranet av ungdomsgjeng. Og her er jo det som skjer er at denne personen som vi ikke vet hvem er, ble ranet, men vi vet hvem det er som har gjort det, og det ungdomsgjengen.

P: Helt riktig. Siste avisoverskrifter du har?

C: Ble slått, truet med pistol, og ranet.

P: Tre ting ok, kan du repetere disse tre tingene som skjedde?

C: Slått, truet og ranet.

P: Her er det tre partisipper, ganske blodige partisipper, men vi hører at vi har ble slått, ble truet, ble ranet.

C: Og vi vet heller ikke hvem det er som gjorde det eller hvem det var som ble utsatt for det.

P: Vi vet ingenting og derfor, kjære lytter. Er dette veldig typisk nyheter. Men det finnes flere situasjoner hvor vi kan tenke at passiv er vår gode venn.

C: Passiv er vår gode venn når det ikke er så viktig hvem det er som har gjort noe, altså det vil si det er handlingen som er i fokus.

P: Ah, det er det som skjer som er viktig.

C: Pleier du å reise med offentlig transport, Pia? Legg merke til en ting, og det er hver gang man er ferdig på holdeplassen og alle menneskene har gått av og gått på så kommer det en liten beskjed. Og det er dørene lukkes.

P: Denne dørene lukkes, det hører vi jo hver dag. Jeg har aldri tenkt på det før! Dørene lukkes, s-passiv eller?

C: Ja,  det er  s-passiv. Det er jo for det skjer akkurat nå, så da er det jo helt naturlig å bruke passiv der.

P: Dørene lukkes, dørene lukkes, dørene lukkes, dørene lukkes. Hvem lukker dørene? Vi vet ikke, det er ikke viktig. Har du vært på Ikea, Camilla?

C: Jeg prøver å unngå det, men det hender at jeg er der.

P: Det hender at du er der. Og når du skal montere noe fra Ikea, for eksempel et skap så får du en bruksanvisning eller en instruksjon. Disse instruksjonene fra Ikea, de står nesten alltid i passiv. Skal vi se på noen eksempler både i aktiv og i passiv?

C: Ok, la oss gjøre det. Vil du være aktiv og jeg passiv da?

P: Jeg kan være aktiv og du kan være passiv.

C: Ålreit.

P: Du må ta ut delene. Du må skru sammen delene. Du må male skapet. Du kan nå bruke skapet ditt. Det var veldig mange ord. Det var mange ord, jeg blir helt sliten, jeg. Jeg har glemt hva jeg skal gjøre allerede.

C: Da skal jeg prøve å gjøre det om til passiv. Delene tas ut. Delene skrus sammen. Skapet males. Skapet kan brukes.

P: Veldig effektivt, veldig økonomisk, mange færre år. Det tar mye kortere tid å forklare det du skal si, og det er jo ikke viktig hvem som setter sammen dette skapet  fra ikea. Det viktigste er jo resultatet og at delene kommer på riktig plass. Nå kom jeg faktisk på et eksempel vi kan bruke. Foreksempel  når du skal ta et paracet. Da må du også ha  effektiv informasjon. Det er kort vei fra handling til resultat.  Nå kan jeg lage disse i en aktiv  og så kan du forsøke å gjøre det om til det passiv etterpå.

P: La oss prøve.

C: Ok, så du må ta ut to tabletter av pakken. Du må putte tablettene i munnen din. Du må svelge tablettene med vann.

P: Det var også veldig mange ord for å si veldig lite. Vi skal prøve å effektivisere og gjøre det mer økonomisk. Det som Camilla sa. To tabletter tas ut av pakken. Tablettene puttes i munnen. Tablettene svelges med vann. Veldig mye lettere. Mye bedre. Det er bare å ta bort hele subjektet. Det er ikke nødvendig. Det trenger ikke ikke nødvendig i det hele tatt. Nå har vi snakket om to situasjoner hvor passiv er din beste venn, og hvor det er veldig bra å bruke passiv. Har vi flere situasjoner hvor vi gjerne kan bruke passiv?

C: Ja altså det er situasjoner hvor du ikke egentlig ønsker å bruke, jeg eller vi. Det er ikke så viktig, og det er jo gjerne sånne akademiske tekster

P: Hvor du ikke har lyst til å være subjektiv. Du har lyst å fremstå som mer nøytral.  For eksempel hvis du skal publisere forskningsresultater. Der er det veldig naturlig å bruke passiv konstruksjon da.

P: Det er det, og du sitter med en forskningsrapport foran deg om mus. Kan du fortelle hva som skjedde i denne rapporten?

C: Ja, det ble oppdaget at musene ikke likte å danse bordet da katten var til stede.

P: Det ble oppdaget at musene ikke likte å danse på bordet da katten var til stede. Dette er både veldig viktig forskning, og det er en perfekt bruk av passiv form

C: Ja, vi trenger ikke å vite hvem det var som oppdaget det. Vi trenger bare vite at musene likte ikke å danse på bordet når katta var til stede.

P: Vi begynte med noen eksempler der vi overdrev veldig og vi var litt pretensiøse, og vi snakket på en litt rar måte. Finnes det noen situasjoner hvor vi kan tenke at passiv er litt pretensiøst, litt kaldt, litt unødvendig?

C: Passiv er jo stort sett ikke så veldig kult å bruke i de fleste situasjoner, i hvert fall hvis det har med relasjoner å gjøre, eller det har med når du skal fordele arbeidsoppgaver for eksempel så er det helt skrekkelig å bruke passiv da for det er jo da vet man aldri hvem som skal gjøre hva.

P: Hvorfor? Hva mener du? Foreksempel hvis du skal skrive et møtereferat. Du har sittet inne på et langt og interessant møte, men så skal jo arbeidsoppgaver fordeles.

C: Men så skal arbeidsoppgaver fordeles, fordeles til hvem?

P: Hvem er det som skal gjøre hva?

Jeg har med et referat fra et møte jeg var på i går, og der står det,  det skal nedsettes en komité som skal jobbe videre med saken, og da tenker jeg, dette  kommer ikke til å bli gjort! Hvem er det som skal gjøre det? Kan du hjelpe meg å redigere dette møtereferatet litt? 

C: Ja, da hadde jeg har vært veldig tydelig på hvem det er som skal nedsette denne komiteen. La oss i for eksempel Golara. Da kunne du sagt at styret ved Golara, Erik og Anika nedsetter en komité som skal jobbe videre med denne saken. Da har du automatisk delegert arbeidsoppgavene til tre forskjellige personer.

P: Ja. 

C: Det er veldig fint for da vet man jo hvem som skal gjøre hva.

P: Det er veldig godt poeng og hvis du sitter der hjemme med mange, mange møter referater som inneholder veldig mye passiv og du lurer på hvorfor ingenting har blitt gjort, så er det på grunn av passiv. Neste gang du skriver en rapport eller med et referat, skriv hvem som skal gjøre hva. Hvis ikke så kan du ikke forvente noe som helst.

C: Og så har vi en dimensjon til da, når det virkelig er veldig veldig feil å bruke passiv og det er jo når du skal si hva du føler.

P: Ja men hvorfor?  For eksempel hvis jeg sier, du vil bli savnet.

C: Det er så kaldt.

P: Hvorfor er det kaldt? Jeg prøver jo å være formell og litt koselig.

C: Jeg vet ikke hvem som kommer til å savne meg.

P: Ok, så hva ville du ha sagt?

C: Jeg kommer til å savne deg.

P: Ja. Det er bedre, for det mer personlig. Det er varmere.

C: Si det rett ut. Si hva du føler.

P: Du vil bli savnet.

C:Jeg kommer til å savne deg.

P: Ok, jeg kommer til å savne deg også.

C: Ikke vær en vag, uutholdelig snobb. I hvert fall, ikke bruk passiv der det ikke passer seg. Viktigst av alt: Fortell hva du føler!