Feil, feil, feil! Topp tre klassiske feil på B1, B2, og C1
Bli enda bedre i norsk!
I forrige episode snakket vi om konstruktiv kritikk og det å få tilbakemeldinger. Tilbakemeldinger er fint. Tilbakemeldinger er bra! Og særlig du som holder på å finpusse norsken din trenger tilbakemeldinger på språket ditt, enten for ordene og uttrykkene du bruker eller for måten du bruker eller misbruker de grammatiske regler som vi har på norsk. Men, du kommer nok ikke til å få dine etterlengtede tilbakemeldinger fra kollegaen eller kompisen din. Du vil ikke det fordi det er ikke noe særlig hyggelig å si at noen gjør feil når de snakker.
Pia: Det tror jeg kanskje, av og til, er litt mye å forvente av ikke bare nordmenn, men også folk du har en sosial link med eller venner og bekjente fordi man vil ikke være uhøflig. Man vil ikke korrigere folk mens de snakker og mens man er i en samtale og man vil ikke på måtte stoppe samtalen for å si, "Unnskyld, det var feil artikkel, eller for å si, "verbet ditt er på feil plass," fordi da da dreper man samtalen litt. Det er mange av elevene våre som sier at "nordmenn de retter ikke på oss" og "jeg skulle ønske folk rundt meg kunne si hva jeg gjorde feil fordi jeg har lyst til å bli flinkere". Men jeg tror nok det er på grunn av høflighet og at man ikke ønsker å gjøre noen flaue midt i en samtale.
Camilla: Ja det er helt riktig. Du vil ikke høre det fra venner, bekjente og kolleger. Nei.Men du skal få høre det fra oss for vi hører det hver dag. I dag skal du få høre om de vanligste feilene på B1, B2 og C1. Og vi har valgt tre deilige karameller til dere.
Pia: I dag skal vi se på tre typiske feil man gjør når man lærer norsk, og tre typiske feil man fremdeles gjør eller sliter litt med når man har lært norsk en stund. Så selv om du er på B1, B2, C1 så kan det være du sliter med disse tingene fremdeles. Det første er en dobbelt bestemthet. Så la oss snakke om dobbelt bestemthet. Hva er det Camilla?
Camilla: Det er de store spørsmålene vi snakker om i dag. Det er de store feilene vi snakker om idag. Ja, det er de typiske feilene vi snakker om i dag.
Pia: Dobbel bestemmelse eller dobbelt bestemthet er noe vi har i norsk som ikke finnes i så veldig mange andre språk, og derfor er det vanskelig å prøve å oversette det til sitt eget språk fordi det er er nesten umulig å oversette det. Det høres ikke logisk ut hvis man oversetter det til sitt morsmål, så vi skal snakke litt om dobbelt bestemmelse.
Det er tre ting du må ha med for at denne frasen skal bli perfekt, og det er av og til vanskelig å huske på tre ting. Det er vanskelig å huske på én ting så hvis vi skal huske på tre ting da blir det ekstra vanskelig.
Den første tingen man må huske på er bestemt artikkel.
Den andre ting vi må huske på er bestemt adjektiv.
Og den siste tingen vi må huske på er bestemt substantiv.
For eksempel: det fine smilet til Camilla er stort.
Eller, det store smilet ditt er fint. Så her har vi det store smilet. Det er den bestemte artikkelen, store er det bestemte adjektivet, og smilet er det bestemte substantivet.
Camilla: Da kan jeg prøve da?
Pia: Ja du kan prøve. Husker vi reglene? Hva er bestemt artikkel?
Camilla: Bestemt artikkel er enten den eller det eller de.
Pia: Perfekt
Camilla: Ok. Jeg må ha med bestemt adjektiv.
Pia: Hva er det?
Camilla: Det er med "e" på slutten.
Pia: Akkurat som flertall?
Camilla:Ja.
Pia: Ok.
Camilla: Og så må jeg ha bestemt substantiv enten entall eller flertall. For eksempel, ideen,ideene, feilen eller feilene.
Pia: Veldig bra. Du har jo kontroll.
Camilla: Så dobbelt bestemthet er en av de typiske feilene vi gjør.
Pia: Det er en av de typiske feilene vi gjør.
Pia: Typisk feil nummer to er noe vi kan kalle spørrende leddsetninger og spørrende ledd setninger så har vi alltid et spørreord. Og vi har også en leddsetning.Hvis jeg sier leddsetning. Hvilket ord er det som alltid introduserer en leddsetning?
Camilla:Den heter subjunksjon.
Pia: Det vi kan gjøre med spørrende leddsetninger er at spørreordet i setningen transformeres til en subjunksjon. Da blir det lettere å vite hvilket ord som skal på hvilken plass. La meg gi deg et eksempel. Hun spurte meg hvordan det går. Har jeg en spørrende leddsetning her?
Camilla: Ja, du har det.
Pia: Hvor?
Camilla: Hvordan det går..
Pia: Så hvorfor er dette en spørrerende leddsetning?
Camilla: Fordi jeg lurte på hvordan at du har et spørreord og så dette er en spørrende læresetning og fordi vi ser at vi har et spørreord midt i setningen, men det er ikke et spørsmål.
Pia: Det er ikke et spørsmålstegn på slutten av setningen. Hver gang du har en setning med et spørreord midt i setningen kan du tenke at her kommer det en spørrende leddsetning.Men som vi allerede vet kan vi bruke regelen fra en vanlig leddsetning med en subjunksjon. Ok, nå har du fått en liten forklaring og nå skal vi sjekke med vår kjære Camilla om hun kan gi oss noen eksempler. Vi husker at spørrende leddsetninger alltid har et spørreord i seg. Så gi oss et eksempel Camilla.
Camilla: Jeg vet ikke hvem er jeg.
Pia: Camilla sier, "Jeg vet ikke hvem er jeg". Og vi forstår hva Camilla mener. Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Hvem er jeg? Men er grammatikken riktig?
Hva er spørreordet i setningen din?
Camilla: Hvem.
Pia: Riktig. Vi vet at spørreordet transformeres til subjunksjon. Hva kommer alltid etter subjunksjon?.
Camilla. Subjekt.
Pia: Riktig, så etter subjunksjon kommer subjektet. Og hva var subjektet i denne frasen?
Camilla: Jeg.
Pia: Ok, så vi repeterer frasen, "Jeg vet ikke hvem er jeg".
Camilla: Jeg vet ikke hvem jeg er!
Pia: Hva gjorde du nå Camilla, for det var perfekt?
Camilla: Jeg byttet plass på subjekt og verbalet.
Pia: Riktig, så riktig setning blir, «Jeg vet ikke hvem jeg er».
Camilla: Jeg har en til til deg.
Pia:Ja
Camilla: Jeg vet ikke hva skjedde i går.
Pia: Jeg vet ikke hva skjedde i går. Hvorfor er dette en spørrende leddsetning.
Camilla:Fordi du har vært i midten av setningen og det er ikke et spørsmål.
Pia: Det er ikke et spørsmål. Ok. Så jeg vet ikke hva skjedde i går. Spørreordet og subjunksjonen er?
Camilla:Hva
Pia: Hva kommer etter subjunksjonen eller spørreordet?
Camilla: Men, det er ikke noe subjekt her!
Pia: Veldig bra. Helt riktig. Jeg tror at i denne setningen har subjektet rett og slett reist på ferie. Jeg vet ikke hva skjedde. Her er det jo ikke noe klart subjekt. Så hva kan vi gjøre da?Jeg vet ikke hva skjedde.
Camilla:Kan vi bruke som?
Pia: Vi kan bruke som fordi hver gang subjektet reiser på ferie kan vi bruke som. Så alltid ha som på lur. Ha alltid som i lomma og ta som fram hver gang subjektet har reist fra deg på ferie.Det er viktig å huske dette, men hvor skal jeg plassere som? Du skal plassere som etter subjunksjonen fordi etter subjunksjon kommer..?
Camilla: Subjekt.
Pia: Etter subjunksjon kommer subjekt. Så da bruker vi som som subjekt og hvordan blir setningen?
Camilla: Jeg vet ikke hva som skjedde i går.!
Pia: Fantastisk. Jeg vet ikke hva som skjedde i går. Camilla vet ikke hva som skjedde i går.
Pia: Siste typiske feil er noe som også er ganske typisk norsk og det er en regel du som hvis du lærer norsk har hørt mange ganger før. Fra første dag på norskkurs får du høre om denne regelen og det er vår kjære V2 eller verb nummer to regel eller inversjon som vi kan kalle det.
Invasjonen skjer hvis et annet ledd enn subjektet kommer først i setningen og jeg skal prøve å forklare dette på tre forskjellige nivåer med et eksempel som er ganske enkelt, et eksempel som er litt vanskeligere og et eksempel som har ganske mange ord før du må bytte plass på subjekt og verb.
Det første eksempelet er nå vi starter. Hva er det første ordet i denne setningen?
Camilla: Det er et adverb.
Pia: Det er et adverbet nå. Så nå vi starter blir feil fordi vi har en regel som er V2 og vi må ha verb på andreplass. Så hva er verbet i denne setningen
Camilla: Starter.
Pia: Veldig bra. Hva er subjektet i denne setningen?
Camilla: Vi. Ok så vi prøver en gang til.
Pia: Nå?
Camilla: Starter vi.
Pia: En gang til.
Camilla: Nå starter vi.
Pia: Nå starter vi helt riktig! Så det var et eksempel som du kanskje har hørt før. Og nå skal vi gjøre det litt vanskeligere.Først og fremst jeg vil si at jeg er veldig uenig med deg. Først og fremst jeg vil si at jeg er veldig uenig med deg.
Camilla: Først og frems er ikke subjektet i setningen.
Pia: Nei, det er riktig. Først og fremst jeg vil si. Så hva er feil her, Camilla?
Camilla: Jeg er jo subjekt i den setningen
Pia: Det er du. Det er du i.
Pia: Hva er feil i denne setningen Camilla?
Camilla:Man starter med noe annet enn subjektet. Så må jo verbet målet alltid være på plass nummer to.
Pia: Ja. Så verbet er andre ledd, så først og fremst blir første ledd, verbet nummer to og subjektet nummer tre. Så hva blir riktig setning.
Camilla: Først og fremst vil jeg si at jeg er veldig fornøyd med denne forklaringen.
Pia: Veldig bra. Det var koselig å høre.Nå er det på tide å se på en setning som er enda litt mer komplisert, og jeg sier den igjen med med en liten feil:
På grunn av den nye jobben min jeg må lære norsk.
Hva skjer her?
Camilla: Den er jo veldig lett å snuble i da, jeg synes den er vanskelilig. Det er veldig mange ord. Det er jo lett å tenke at at det er masse inni der som" den nye jobben min" så nå, Pia, nå er jeg forvirret.
Pia: Ja det forstår jeg. Fordi det er, skal vi telle, på grunn av den nye jobben min. Det er faktisk syv ord før vi må invertere,eller før vi må finne ut at vi må ha verbet på andre plass. Så, på grunn av den nye jobben min jeg må lære norsk, er feil. Og hva er verbet i denne setningen?
Camilla: Må
Pia: Og subjektet?
Camilla: Jeg.
Pia: Riktig, så hvis vi bytter plass på subjektet og verbet hva blir riktig setning?
Camilla: På grunn av den nye jobben min må jeg lære norsk.
Pia: Dette er en typisk feil fordi det er ganske mange ord å huske på og det er veldig mange ord som kommer før du må huske at verbet er nummer to, eller i ledd nummer to og derfor er dette en feil man fortsetter å gjøre av og til selv om man er på et veldig høyt nivå, og fordi det er en veldig typisk norsk regel som ikke eksisterer i så mange andre språk.