Dette er nordmenn! 🇳🇴 🙋🏼‍♀️🙋🏾🙋🏻‍♂️ 🇳🇴

En del av det å lære seg et nytt språk er å lære om menneskene som snakker det språket, og da er det naturlig å snakke om hva som kjennetegner det folkeslaget. Du som lærer norsk lærer om nordmenns forkjærlighet for hytteliv, eller hva de elsker å spise, og hva slags ting de er spesielt opptatt av.

Da jeg flyttet til Norge så lærte jeg om matpakka og skigåingen og ikke minst janteloven. Og det jeg også ser er at norskbøkene ikke har forandret seg noe særlig siden da jeg lærte meg mine første fraser på norsk. Men, ting har forandret seg. Egentlig ganske mye.

Norge, på lik linje med mange andre euroepiske land har blitt et mulitkulturelt land med mange nye impulser og inflytelser. Så i dagens episode skal du få høre fra en ung debutforfatter som skal fortelle deg om boka si som heter « dette er nordmenn» som har en litt annen puls og som reflekterer den nye tiden vi er i.

Husk det at boka kan kjøpes i alle store bokkjede i Norge og er vel verdt å skaffe seg. Jeg legger også link til Instagramkontoen til Javad i shownotesene også.

 

Så er du klar for å høre om boka « Dette er nordmenn»?

Ja?

Ja men da begynner vi.

 

Intro.

J: Hei, mitt navn er Javad el Bakali. Jeg er en 28 år gammel forfatter fra Oslo som akkurat har debutert med en slags novellesamling som heter "Dette er nordmenn."  Den kom ut 1. September og kan fås overalt.

C: Nydelig intro, Javad. Tusen takk for at du er hos oss, eller hos meg i dag hos Norskpodden i dag.

J: Ja, takk.

C: Vi må spole enda litt lenger bakover fordi det begynte jo med Instagram.

J: Det stemmer. Altså, jeg startet en meme-konto på Instagram i 2019, er det vel nå, tror jeg, jeg er ikke helt sikker. Jojo. Det var det. Jeg har holdt på i 3 år. Den startet egentlig bare som en privatkonto mellom meg og fem andre, der jeg slang ut meme's om ting som de synes var kult. Så hadde jeg egentlig ingen plan om å dra det ut noe særlig mer da. På den tiden der så jobbet jeg vel som vikarlærer og skulle til å starte på lærerutdanningen og så åpnet jeg Instakontoen) den for alle og så begynte ordet å spre seg, og så nå er jeg ikke lærer.

C: Nå er det ikke lærer, men du er tekstforfatter,

J: Ja, det stemmer, ja.

C. Og så har du 70.000 følgere på Instagram

J:Snart 80 000.

C: Ooh lala!

J: Jeg må dra det opp. Jeg kan ikke si det er under. Jeg kan ikke drive med underslag her.

C:Det er veldig imponerende. Altså, hva er det som treffer så innmari, tror du, med dine min meme's?

J: Det spørsmålet har jeg fått stilt en del før, så nå har jeg øvd meg på hva jeg kan si, bare for å få det unna med en gang. Og det er bare "det relaterbare".  Det er vel egentlig det man vil komme fram til. Folk ser noe og tenker "ah, det har jeg opplevd før!" Jeg tror at det er det jeg ofte prøver på når jeg... Det er ikke alt da fordi nå har jeg memes om alt ... Men det jeg aller mest prøver på, er å få folk til å le og innse at noe er gøy. Og den tingen de ler av da er noe de alltid har vært klar over, men som de aldri har tenkt over. Så da slenger du lyset på det da. Og det er også litt det jeg har tatt med videre til boka. Så ja, jeg holdt på med den meme-kontoen i tre år, og den har bare vokst og vokst den!

C: Men du fortsetter med utlending.memes, ikke sant?

J: Ja, ja! Før så slang jeg ut ut memes hver dag. Det gjør jeg ikke nå om dagen. Nå er det kanskje sånn 3-4 i uka og jeg tenker det får holde. Så får jeg bare se. Det spørs også, hvis jeg har mye tid i perioder, så kan jeg slenge ut hver dag, men som oftest så prøver jeg å få til i hvertfall 3.

C: Snakker du mye med følgerne dine på Instagram?

J: Ja, ikke alle. Men det er en del som jeg svarer på, ja. Jeg får inn haugevis, jeg får inn alt. Det er ikke alt jeg forstår heller. Det er ofte folk kommer til meg og forteller meg at de skal kjøpe hus. Og da tenker jeg " ok, hæ"? Folk er keen på å snakke om alt. Men hvis det er noe spesifikt jeg kan svare på, så gjør jeg det.  Så jeg får en del meldinger, ja.

C: Det er et litt interessant fenomen for man begynner å lure veldig på hvem du er. I utledning.memes så har man i det siste sett bilder av deg på grunn av boka som vi skal snakke om. Men før det så har det vært litt sånn, hvem er egentlig denne personen? Dette er litt interessant. Og så blir man litt nysgjerrig på deg som person, men du er vel veldig flink til å være litt sånn "Banksy."

J: Banksy? Det tror jeg ikke. Jeg synes Banksy er kårny.

C: Nei, nei, men en sånn litt anonym type.

J: Jeg var anonym en god stund. Det var jeg. Jeg var anonym i kanskje halvannet år, tror jeg. Også tenkte jeg, jeg ser ikke noen grunn til å være anonym.

C: Men det har vært relativt få bilder av deg som er blitt lagt ut da.

J: Hvorfor i all verden skal jeg dele bilder av meg selv? Det gir ikke mening. Det er ikke gøy, håper jeg. Men, jeg prøver som oftest å slenge ut så mye content jeg kan. Jeg tror egentlig det har noe med at hvis jeg følger noen på Instagram og de bare deler bilder av seg selv, så pleier jeg ofte å tenke, hvorfor følger jeg denne personen her?

C: Ja, det er drepende kjedelig.

J: Ja, det er ikke noe gøy. Et bilde av seg selv og en eller annen kjip tekst under om hvor kjipt det er om dagen, så er det sånn ja men alle har det kjipt. Så, ja.

C: Overgangen fra utlending-memes til "Dette er nordmenn" boka… Hva fikk deg til å få lyst å skrive boka? Var det Instagramkontoen som var den spede start som inspirerte deg? Eller var det noe helt annet som gjorde at du ville skrive?

J: Altså når det kommer til rent skriving så er det mer sånn at som barn så var jeg egentlig aldri noe er god i noe, egentlig. Men jeg var veldig god til å skrive. Altså, "god og god". Jeg var i hvert fall alltid flink til å komme på ting. Det var det jeg ofte fikk beskjed om, at jeg kunne skrive evig om noe, og det føltes som det var noe av det eneste som faktisk fikk til ordentlig da. Så det har jeg vært glad i alltid. Jeg syns alltid det er bedre å skrive enn alt. Så det er den skrivedelen. Jeg synes det er gøy.

Det som er ideen bak boka er egentlig bare det at jeg har fått en uoffisiell tittel som "landets mest observante fyr". Det tar jeg som en god ting det. Men, jeg antar at jeg er flink til å bare se folk for hva de er, da. Det hørtes veldig alvorlig ut. Men det er mer sånn at jeg tror jeg har en evne til å det som er se hva som går igjen hos en viss type person. Enten det er noen fra det og det landet, eller den og den byen, eller bare sånn rent  personlighetstrekk.

C: Så du er god til å lese personer ?

J: Kanskje ikke lese, men i hvert fall se det, klart. Jeg ser ofte ting som ingen andre legger merke til. Det har jeg alltid gjort. Jeg er en ekstremt nysgjerrig fyr, eller jeg var det mye mer før. Jeg er blitt mer avslappet på det nå. Men, boka startet med at jeg hadde sånne "starterpacks" på Instagram. Det er egentlig en sånn en oppsummering av en personlighetstype. Enten det er en fyr, enten en bolighai, eller en alkoholisert fotballtrener eller en polakk, altså hva enn det er da. Da oppsummerer jeg dem med ni enkeltbilder som utgjør en "starterpack" på den personen, og det er ikke vondt ment, eller kult. Det er bare sånn jeg oppfatter dem. Og jeg har jo slengt ut dem alltid (på Instagram)  og folk ler like mye hver gang og de gjør det alltid veldig bra. Jeg får alltid 15 DM's, om ikke mer.

Folk spør, hvordan vet du alt her? Hvor kommer det fra? Og så har jeg ikke noe særlig klart svar på det. Og da tenkte at jeg alltid har vært keen på å skrive en bok. Så da tenkte jeg hvorfor ikke bare skrive en fortelling da, dedikert til disse starterpacksene.  Ja,  jeg syns det var gøy.

C: Så du fikk fylle ut starterpacksene med litt flere ord?

J: Så boka er da 29 fortellinger da. Først så åpner boka, så ser du da en starterpack. Da får du vite den personen heter og så får du alle de ni bildene, og da skjønner du hvem den personen er. Og så da en fortelling på alt fra én til to sider, til syv sider.  Jeg begynte i oktober i fjor og ble ferdig i juni i år. Og så er den ute nå.

C: Var din redaktør veldig som gikk i sømmene på tekstene , eller fikk du fritt spillerom?

J: Nei altså, jeg fikk jo forholdsvis fritt spillerom. Jeg tror det første utkastet på alt var veldig mye lenger enn det det er nå. Og så tror jeg bare de hakket en del på dem,med god grunn, for det var veldig mye. Så de gjorde det litt kortere, egentlig. Det er vel det eneste de måtte har tatt for seg i den boka. Og så syns de jo alt var gøy også.. Og jeg var ganske heldig fordi hun jeg hadde som redaktør er ett år yngre meg så hun forstod jo alt da.

C: Prøver du å si at sånne «gamliser» som meg ikke skjønner det?

J: Nei, nei, nei. Det er ikke det jeg sier. De fleste forstår det jo, men jeg tror bare det er litt enklere når man de som har en på samme alder og med de samme referansepunktene. Jeg har ikke noe målgruppe for boka. Jeg mener at den er for alle, selv om du ikke forstår alt i boka så er det er det fortsatt en del ting du har og får med deg derfra.

C: Det er jo primært folk som studerer norsk eller holder på å lære seg norsk som lytter til denne podkasten. Og da er jeg litt nysgjerrig på språkmessig...Hvordan er språket i boka di?  Er det slang? Er det sjargong? Er det mange ting som fryktelig mange som holder på å lære seg norsk, er dødskeene på å lære seg?

J: Ja. En ting har fått mye respons på angående boka, er at den er veldig språklig, som vi sier. Det er en del folk som føler at de hører meg fortelle alt når de leser gjennom boka, og de syns også at språket var veldig muntlig. Jeg skriver som jeg prater, så det er jo en del slang i boka. Alt som kommer i boka blir jo skrevet slik jeg ville fortalt det over en øl da. Om det gir mening?

C: Det gir absolutt mening.

J: Det er ikke en tung bok, Det er ikke en tung dritkjedelig bok.

C: Men det er heller ikke utlending.memes. Det er jo veldig "snappy" og  "to the point".

J: Eksakt.Så det er vel mer rent om språket i boka. Og slang er det jo en del av, og jeg har også fått noen spørsmål om hva hva som menes med de diverse ting. Og det her jeg jo svart på. Jeg burde egentlig hatt med oppslagsverk.

C: Oppslagsverk, bakerst?

J: Ja men så mye er det ikke fordi det er ikke en så tjukk bok heller. Jeg har fått spørsmål  og det er hovedsakelig ,dessverre, fra eldre folk, men det går bra.

C: Tittelen på boka er jo "Dette er nordmenn".  Med disse starterpacks på 29 forskjellige personligheter og med det så åpner du opp øynene for de som håper å lære seg norsk for en smaksprøve på en liten bit av Oslo, ikke sant?

J: Ja, ja.

C: Tror du at folk som holder på å lære seg norsk opplever at det er store forskjeller mellom det de lærer om norsk kultur og samfunnsliv og den virkelige verden?

J: Ja, det tror jeg. Det som er nordmenn for meg er jo ikke det jeg har blitt opplært til å tro. Da jeg var kid (barn), så fikk jeg beskjed om at vi står på ski, vi spiser kvikklunsj, vi er glad i, ikke appelsin, men klementin. Også ting som det der, som jeg ikke har sett noe særlig siden da. Det jeg ser når jeg ser nordmenn er hovedsaklig sure folk. Jeg bare føler at det er så stort spenn på oss.

C: Du provoserer jo litt med å si at "dette er nordmenn". Det er jo en ganske bombastisk, vågal ting å si. Dersom du hadde kjennskap til språkkurs og norsk pensum for opplæring i norsk så er det jo veldig mye som fokus på, som du sier å gå på ski og være i fjellet og påskeferie.

J: Ikke skryte for mye og sånn..

C: Det er typisk norsk å spise vafler og matpakker. Hoo hoo. Det knitrer i papiret. Som kanskje er litt flatt da?  Så det jeg egentlig prøver å spørre deg er, du har klasseromsverden og så har du den virkelige verden. Tror du grunnleggende at det er en kollisjon mellom de to verdenene?

J: Ja, ja, det tror jeg absolutt, ja. Og jeg tror også de to verdener er veldig forskjellig basert på hvor du er fra i landet og hvor du bor da.  Hvis du er fra  fra innlandet, så er det selvfølgelig der det jo mer av ski og det skvipet der. Men, hvis du hvis du er fra en by, så er kulturen helt annerledes. Nordmenn var jo en minoritet for meg inntil jeg starter på videregående. Det betyr bare at både barne- og ungdomskolen jeg gikk på var 70 % med innvandrerbakgrunn, besto skolen av. Så for oss så var det ikke noe ski eller  klementiner. Det var sikkert noe ski, men det var tvang.  Så for meg så var det sånn at jeg syns at hvite folk er litt sånn spesielt. Er det ikke?  Jeg synes det var litt rart.

J: Hva gjør de når de er ferdig på skolen? Jeg visste klart hva alle andre gjorde.   Men da jeg startet på videregående det var der jeg, "holy shit" det er mange hvite folk. De er overalt.  Det hadde jeg ikke fått med meg før da. Og da ble jeg med hjem til folk som du som hadde gigantiske villaer med nakne statuer stående utenfor. Og jeg tenkte de folka er rike!  Da fikk jeg kanskje mer innblikk i den standard der hvem er nordmenn greia for da var det mer skitur og hyttetur og sånn. Men fra jeg var null til jeg var 16 så var kulturen at alle bodde i blokk. Ingen hadde så mye, men det gikk fint fordi man var sammen om det. Også holdt man seg i borettslaget gjennom alle ferier, med unntak av sommerferiene.

C: Det ser man jo veldig i utlending-memes at det er en del morsomme poster på det. Hva er norske verdier for deg også?

J: Norske verdier for meg er vel egentlig.. det eneste.. Jeg tror den eneste d verdien jeg har tatt med meg opp gjennom åra,  er å ikke skryte av meg selv, tror jeg. Jeg føler det er en veldig norsk ting, å ikke ta seg selv for høytidelig. Det er egentlig det eneste jeg sitter igjen med. Jeg har aldri klart å svare på det, atså hva norske verdier er. For hva er det er da? Er det å dele alt hele tida. For det er ike det nå mer. Så jeg har aldri skjønt det spørsmålet.  Har man en standardisering av hva de verdiene er?

C: Ja, jeg er egentlig litt enig med deg. Jeg tror det var lettere å svare på det spørsmålet for 20 år siden enn det er i dag. Nøysomhet. Folk er ikke så nøysomme nå lenger. Etter krigen, så var det kanskje det som definerte de verdiene,men nå er vi i en helt om tid. Så er det jo vanskelig å si hva som er klare norske verdier.

Men, jeg syns faktisk at det med å være og ikke skryte, den er jo den god den. Så neste spørsmål er jo da "typisk norsk". Hva er det som er typisk norsk ut i fra fra de erfaringene du har gjort frem til i dag?

J: Oi, nå spør så bredt. Jeg vil si at det som er typisk norsk meg er å alltid holde på med noe. Du skal aldri du som har ikke gjøre noe som helst da.  Hvis du har en fulltidsjobb eller du studerer, så holder ikke det. Du skal gjøre noe kult på siden du skal drive en pod eller drive et mote magasin. Du må du som gjør et eller annet, alltid. Det er det som er blitt typisk norsk for meg nå.

C: Etter å ha bodd i Italia en stund, hvor tidsbegrepet er og organisk og folk ikke har planer. De har jo virkelig ikke planer og det er litt sånn, hva skal vi gjøre? Skal vi gå, spise sammen, og plutselig så er man 15 stykker rundt bordet og har det dødshyggelig fordi det er spontant og man slipper å planlegge hele tiden. Det må jeg si at jeg kanskje syns er noe det minst morsomme med hva som er typisk norsk er som du sier, den tidsknappheten. Du må booke en avtale med noen som du er kjempeglad i, to måneder fram i tid. Men det er ikke sikkert at jeg har lyst å være samme den personen to måneder fram i tid.  Jeg vet ikke.  Jeg foretrekker en litt mer sånn, akkurat nå passer det. Akkurat nå er er det super hyggelig.

J: Jeg har en del kompiser som som bor og tar en utdanning i andre land. Og de sier at som det er helt sykt hvor stor forskjell det er, fra å bo der og for å bo her, og fordi folk har det sånn som folk må ha full plan for alt som skjer flere uker frem i tid, og det har jeg ikke opplevd med noen andre enn folk her da.  Det er ekstremt typisk her er at du skal ha en fullpakket timeplan i flere uker.

C: Jeg er i grunnen enig med deg at det er akkurat den biten der kunne jeg gjerne vært foruten.  Litt bedre tid, mye bedre tid.Hva tenker du er det viktigste? Nå er denne podcasten for folk som holder på å lære seg norsk og som ikke bor i Norge eller som har bodd kort tid i Norge og som ennå prøver å finne ut av ting. Hva er det viktigste man trenger å vite om norsk kultur?

J: Det viktigste man trenger å vite om norsk kultur er at, hvis jeg skal være helt ærlig, så er det at ingen har en grunn til å snakke med deg med mindre du gir dem en grunn til det.

C: Ah! Så utrolig raust og varmt og hyggelig!

J: Det er oppriktig. Ja, det mener jeg.

C: Da lurer jeg på om du har noen tips til en som holder på å lære seg norsk om hvordan de skal finne sin plass i Norge og føle seg som en del av det norske. Hva trenger de å gjøre?  Hva skulle de måtte gjøre for å bli litt norsk?

J: Altså det har jeg ikke særlig klart svar på, men  jeg kan komme med ett tips som jeg fikk av en annen kompis. Jeg har en venn fra Albania som flyttet hit fordi faren hans bor her da. Så han flyttet hit som 24-åring, tror jeg. Nå kan han språket bra da, men det er fordi han starta i åttende div. fotball.

Så han holdt på med fotball i to år etter aktivt. Så nå kan han det som språket, så er det ham har jo. Han har vært på norskopplæring og sånn. Men han sa at de fire timene med fotball i uka hjalp han en god del for da hang han med håndverkere og revisorer. Du henger med alle.  Det er alle (typer) folk i slutten av 20-årene som sees etter jobb to kvelder i uka. Da får du inntrykk fra alle. Nå nok kan språket bra. Så han mente at det som har fått ham det som aller mest inn på norsken var de to kveldene de. To kvelder i uka i to år.

C: De sosiale er defintivt avgjørende. Det er alfa-omega. Og du kan bruke elendig grammatikk. Det spiller ingen rolle. Du blir forstått uansett, men du trenger det sosiale å spille på. Det er avgjørende.

Føler du deg norsk?

J: Ja, jeg gjør det, cirka, jeg vil si, halvparten av tiden, ja.  For meg, det å føle seg norsk, det spørs helt på situasjonen man er i, føler jeg. Om det gir mening?  Hvis jeg er ute på bar nå, med en haug hvite folk og tar meg en øl, så føler jeg meg defintivt norsk, ja. Hvis jeg tar en tur innom muttern (mor) og fattern (far) liksom, og spiser middag, så føler jeg meg ikke det. så den er i konstant, men skrur seg av og på.

C: Men du er født og oppvokst i Norge? Men du føler at de sosiale og kulturelle rammene skifter hel tiden på seg da?

J: Ja.  Og det er ikke alt som er litt likt for meg som er for det som andre. Jeg hadde jo lanseringsfest for boka og da kunne ikke jeg invitere  mor og far da fordi da var det haugevis av øl der, ikke sant. Det går sånn der. Det er av og på. Folk synes det var rart at jeg ikke hadde invitert dem fordi det er min bok. Men jeg sa bare at det er sånn det er. Jeg tar det med dem en annen gang. Jeg vil aldri føle meg helt marokkansk eller helt norsk.  Det går fram og tilbake frem?

C: Men det går bra med salget av boka, gjør det ikke det?

Jeg har fått md meg at den rangerer høyt på alle lister.

J: Ja,  den debuterte vel på andre plass, på generell litteraturliste, unde rMarit Colby. Så det er bra det! Herregud, det er jo veldig bra for en debut det. Det kommer en ny bok snart.

C: Vil du fortelle litt om den?

J:  Nei, nei jeg har ikke begynt på..  Jeg har en klar plan for hva jeg vil. Jeg jeg tror nok jeg begynner å skrive på bok nummer to etter jul sa da begynner jeg da.

C:  Javad, tusen takk for at du ble med i dagens episode!

J: Nydelig, tusen takk!