Småprat på norsk 🗣 Del 1

Vert: Ja, her er vi. En typisk jobbkonferanse der folk småprater og nettverker med hverandre. Det skal være uformelt og hyggelig, men opplever du at det er enkelt å småprate på jobb på norsk, eller tenker du at man småprater på en helt annen måte her i Norge enn andre steder?

Nå skal det sies at det ikke er så lett å starte en samtale med noen du ikke kjenner, uansett hvor du er i verden, og spesielt når du skal snakke et språk som ikke er ditt eget morsmål!

Men, har du kjent noen gang på at du gruer deg til å prate om løst eller fast med dine nye kolleger?

Eller kjenner du deg ekstra stresset når du er på konferanse der det er veldig lurt å småprate og nettverke med ukjente på norsk?

Kanskje det er en jobb fest som du kjenner deg litt urolig for fordi du ikke har rukket å bli sosialt trygg på jobb.

For det koster litt ekstra når du skal bli kjent og småprate på norsk.

Småpraten har en viktig plass, også her i Norge. Det er dette vi skal se litt nærmere på i dag.

Her er Petrine. 

Petrine: Hei hei! 

Vert: Hun er ny på jobb og er på sin aller første jobb-konferanse som nyansatt. 

Hun vet at hun burde bruke pausene i konferansen til å nettverke med andre, men hun er usikker på hvordan hun bør gå frem.. altså på norsk.

Petrine: Ja, jeg er ganske stressa. Det er en del å tenke på. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal bryte isen. Jeg vet jo hvordan jeg gjør det på morsmålet mitt, men jeg blir usikker når jeg skal prate norsk! Hva er det første man sier? 

Når er det rette tidspunktet for å ta kontakt?

Hvilke temaer skal man starte med?

Vert: Ja, jeg skjønner deg godt. Det er lett å bli “fanget” av egne tanker, eller å tro at det er en helt særegen og spesiell måte at nordmenn småprater på og at det er annerledes enn sånn som du har gjort det på morsmålet.

Jeg skal hjelpe deg, Petrine. Frykt ikke.

Men la oss begynne med det første du kan gjøre, nemlig å endre holdning.

Det er lett å bli fanget i et tankespinn og tvile på deg selv. De engstelige tankene som forteller deg at det er skummelt å prøve å prate med fremmede, at du ikke kommer til å snakke med noen og at ingen har lyst til å prate med deg.

Det er lett å tenke, “Å nei, alle kjenner hverandre. Jeg er helt ny, jeg føler meg sårbar og jeg snakker sikkert ikke bra nok norsk.”

Men når du blir for selvbevisst og lener deg for mye på ditt eget tankespinn er det sjeldent at det blir et særlig godt utfall av det. Det blir en nedadgående spiral fordi du er stressa og tenker negative tanker. Det er et fenomen som vi ofte kaller “styggen på ryggen”.

For å kunne lykkes med å få det lille ekstra du trenger av selvtillit kan det være lurt å tenke litt nytt.

Forestill deg at det er du som er verten eller vertinnen som er ansvarlig for det sosiale arrangementet. Følg nøye med på alle menneskene. Ser du noen som sitter alene? Ser du noen som står for seg selv? Gjør det til din oppgave å gå bort til dem for å sørge for at de har det bra.

Det er en ganske så fin måte å fjerne fokuset fra deg selv og usikkerhetene dine og heller sette fokuset på andre mennesker.

Petrine: Ja, ok. Så er jeg vertinnen da. (småler) Jeg ser en dame der borte. Hun ser kanskje litt ensom ut. Men, jeg kan vel ikke bare gå bort dit, kan jeg det?

Vert: Jo, det kan du vel! Men, før du gjør det har jeg et par tips til deg. Du trenger et viktig redskap for å starte praten. Du trenger gode spørsmål. Spørsmål som du kan bruke som basis for å starte praten med. Da trenger du høykvalitets spørsmål som er engasjerende. Altså ikke dype, vanskelige innfløkte spørsmål. Ikke sånne spørsmål..

Petrine: Ok, men hva mener du da?

Vert: Jeg tenker lette men relevante spørsmål. For eksempel, du møter noen på et event så stiller du dem spørsmålet: Hvordan havnet du på arrangementet? Eller, kjenner du arrangøren?

En annen mulighet er å kommentere omgivelsene, settingen eller selve arrangementet. I det minste er det noe du og den andre personen har til felles.

Altså, det er ikke skjellsettende spørsmål du skal stille, men små nøytrale og vennligsinnede spørsmål. 

De gjør deg og den du snakker med mer klar for en potensiell og mer meningsbærende samtale.

Dette er jo bare begynnelsen.

Petrine: Ja, ok, Mhm.

Vert: Tenk åpne og lukkede spørsmål! Lukkede spørsmål er spørsmål som ofte besvares med én enkel ja, eller nei, eller en kort setning, mens åpne spørsmål ofte krever et lenger svar. Det kan være kjempelurt å stille gode åpne spørsmål, men akkurat i oppstarten av en samtale, akkurat i det du skal bryte isen med noen, kan det hende at det bedre å begynne enkelt.

Folk flest synes det er mer komfortabelt å svare lette spørsmål i oppstart enn kompliserte spørsmål som kan få dem til å føle seg overrumplet eller forvirret.

Mitt råd da er å begynne i det små med for eksempel:

Unnskyld, jeg har ikke vært her før .. har du vært på mange arrangementer som er blitt holdt her?

Eller, skal du på foredraget etterpå?

Eller kanskje noen praktiske spørsmål som, Unnskyld, vet du når middagen starter? Eller Unnskyld, vet du noe om foredraget som skal holdes av keynote taleren, er det i sal 1 eller 2?

Eller så kan du alltids bruke det faktumet at du ikke er norsk som en slags inngangsbillett til en samtale.

Unnskyld men jeg er litt lite kjent med hva som er standard praksis her .. vet du noe om ..

Folk flest er stort sett hjelpsomme så det kan være en fin måte å starte en samtale på.

Petrine: Oj, ja. Det er ikke verre? Jeg må jo kunne greie det. Men da tenker jeg at jeg går bort til hun som står der borte!

Vert: Herlig! God plan. Men du, én siste ting: enda en grunn til å begynne med enkle, lukkede spørsmål er at hvis den du henvender deg til virker uinteressert, kan dette være en måte å trekke seg ut med “æren i behold”. På den måten kan du bruke lukkede spørsmål til å “fiske” med.

Petrine: Ja, lurt! Ok, da går jeg bort da.

(Petrine går bort til dame som er litt lenger unna.)

Petrine: Kom du nettopp hit?

Christel: Erm.. nei?

Petrine: Vet du om arrangementet starter kl 10 eller om det er et lite opphold først? Jeg klarte ikke helt å finne ut av det.

Christel: Mnja, Det er 30 minutter til de begynner med foredraget. Kom du nå nettopp, eller?

Petrine: Ja, bussen min var litt forsinket, så jeg var litt stressa, men så rakk jeg det helt fint. Jeg glemmer jo at norske arrangementer ikke er fullt så rigide som der jeg kommer fra.

Christel: Oj, interessant. Hvor kommer du fra da?

Vert: Se der ja, det gikk bra! Hun er i gang. Så enkelt kan det være! Små lukkede spørsmål kan være veien inn. Men hun har bare så vidt begynt. I neste episode skal du få høre om hvordan hun skal få til å vedlikeholde samtalen og ta den et steg videre.