Et substantiv til besvær 🤦🏽‍♀️ 🤦🏽‍♂️ 🤷🏻‍♂️

Hvordan kan man vite at et ord er et substantiv? Det er flere måter å finne ut det på, den enkleste må sies å være rett og slett å sjekke om du kan sette en, ei, eller et foran.

En helt, en skurk, et kyss, en sjokolade, en kino, en film, en kollega, en gjeld, et lån, et arbeid, et ansvar, en kropp, en hjerne...

Stopp, stopp, stopp!

Hvis jeg skal forklare hvordan substantiv bøyes i entall og flertall, ubestemt og bestemt så er det stor sjanse for at du faktisk sovner. For hvis du skjønner hva jeg sier nå så har du nok kommet deg over den kneika med å lære deg hva substantiv er, og hvordan de bøyes. La oss gå rett på sak, og la oss få med oss Pia inn i studio sånn at vi kan se på problemene som er reelle på A2, B1, B2, ja og til og med C1 kan slite med det her. Så la oss få med oss Pia inn i studio. Jeg vil bare høre det fra henne at det faktisk er riktig det jeg sier

Pia: Det er ikke en utfordring som stopper etter A1 etter A2 eller etter B1. Det er en utfordring mange har med seg gjennom hele prosessen, og selv de vi tenker at snakker flytende, og er på et veldig høyt nivå, de kan også gjøre disse feilene. Problemet kommer ofte når man skal finne ut når man kan bruke ubestemt og bestemt form.

 

Ubestemt form

1) Pia: Som alle vet, som vi alle vet, når man har ny informasjon da bruker man ubestemt form.

Camilla: Kan jeg si for eksempel, "jeg har en stor rumpe"?

Pia: Du kan si at du har en stor rumpe, og det er ny informasjon.

Camilla: Men jeg har ikke stor rumpe, jeg lover deg, jeg har ikke stor rompe.

Pia: Ok, hahaha, ok, det er ny informasjon og da bruker man ubestemt form, og i dette tilfellet entall.

 

2) Pia: Et tips til dere kan være at etter ordet mange må vi alltid bruke ubestemt form, men flertall, så mange damer, kofferter, tanker,  biler, ideer..

 

3) Pia: En annen ting som vi kanskje ofte hører i klasserommet, og en feil noen kanskje gjør, er at etter tall er det også viktig å huske at det er ubestemt form og flertall. En rumpe, men..

Camilla: to rumper, hundre rumper, en million rumper.

Pia: Skal vi prøve med problem? Fire

Camilla: problemer.

4) Etter Genetiv S. Pia: Nå blir det veldig teknisk her, men genitiv s, hva er det for noe?

Camilla: Ok så hvis jeg har lyst til å si, bilen til Pia, ikke sant, så kan jeg heller si, for å gjøre det litt mere effektivt, så sier jeg Pia's bil.

 

5) Possessiver.

Camilla: Hvis jeg bruker substantivet rumpe etter possessiv så blir den i ubestemt form.Da blir den i ubestemt form. Gi meg et eksempel. Min..rumpe. Din.. koffert og våre... problemer. Pia: Så kjære lytter, etter possessiver, husk å bruke ubestemt form!

Så der har du det, ganske plumpe eksempler på bruk av ubestemt substantiv, om jeg får si det selv. Men, la oss gå videre. La oss nå tenke på bruk av bestemt substantiv, og den der er kanskje den kinkigste, den vanskeligste av alle variantene av substantiv, kanskje? Ja, la oss gå tilbake til Pia og høre på hva hun har å si om det.

 

Bestemt form

Pia: Det er greit å ha noen ord som kan hjelpe deg eller noen situasjoner hvor du vet at det alltid er bestemt form. Så vi har flere tips vi. Ja, og det mest kjente?

1) Camilla: Det er jo kjent informasjon. Du vet at med en gang det er noe som, når du har introdusert et tema så begynner du kanskje med ubestemt form da og neste setning eller neste ting du forteller om det du har snakket om før. Ja da er jo gjerne det substantiv i bestemt.

Pia: Ok, jeg sier setningen i ubestemt, og så må du fortsette historien men du må bruke bestemt  i neste setning.

Jeg har en bil. Bilen er rød.

Pia: Det er det typiske eksemplet, men det er ikke alltid det er så lett å bruke det i praksis.

2) Pia: Så la oss se på noen flere ord som kan hjelpe oss. Vi har tre ord, eller vi har egentlig seks ord som vi kan tenke at etter disse ordene kommer det alltid bestemt substantiv, alltid, ingen unntak!

Etter denne, dette, disse, den, det, de så må vi huske at vi alltid må ha et substantiv i bestemt form. La oss prøve med et veldig vanlig eksempel. Her har vi en penn og hvis jeg vil si "denne" først. Hva må jeg ha etterpå? Pennen. Veldig bra. Denne pennen, denne pennen, denne pennen. Hva med "dette"?  Et problem. Dette problemet, dette problemet. Hva med "disse"?  Disse koffertene. 

Veldig bra. Så det er feil å si denne penn, og det er riktig å si denne pennen. Det er feil å si dette problem og det er riktig å si dette problemet. Og det er feil å si at disse kofferter og det er riktig å si disse koffertene. 

Skal vi lage en sang?

Denne, dette, disse, denne, dette, disse, bestemt!  Denne, dette, disse, bestemt! Den, det, de, bestemt. Den, det, de, bestemt. ,

Nå har du en sang du kan høre på i helgen. Ja!

3) Possessiver.  Kan jeg låne telefonen din? Værsågod, her er telefonen min. Takk skal du ha. Kan du sende pennen din til meg? Ja, værsågod her er pennen min. Tusen takk. Kan du gi meg en en anti-bac flaske?  Ja, her er anti-bac'en min. Men kan jeg låne laderen din? Ja selvfølgelig kan du låne laderen min.

4) Pia:Så det siste tipset vi kan ta med oss i klasserommet er  preposisjoner. Hva er en preposisjon? 

Camilla: Det er noe som plasserer en handling eller en ting i tid eller sted. 

Pia: Ja, veldig god definisjon, akkurat som jeg skulle ha sagt det selv. Det vi kan prøve på er at vi skal se på det eksempelet du tok med i begynnelsen, også skal vi se om denne siste regelen kan være til hjelp for den eleven. Men, vi kan gi noen eksempler først. Regelen er at etter en proposisjon er det nesten alltid bestemt form av substantivet.

Camilla: Men stopp en halv, mener du alle preposisjoner da? 

Pia: Nesten alle. Det finnes unntak. Men en god huskeregel til å begynne med som  en som lærer seg norsk er at hver gang du hører en preposisjon, prøv å sett substantivet i bestemt form og se hva som skjer. For eksempel ,dette eksempelet du hadde fra eleven din. Ja, stemmer det, når kunder er på venterom.

Camilla: Ok, når kunder er på venterom. 

Pia: Hvordan kan jeg bruke denne siste regelen her? På er en proposisjon. Hvilket substantiv har vi?

Camilla: Venterom men her er det ubestemt eller bestemt i denne situasjonen? Der det ubestemt og uten noe artikkel.

Pia: Så tror du at du hvis du forteller til denne eleven at etter preposisjoner, prøv å husk at det er en bestemt form, tror du det kan hjelpe?

Camila: Ja, jeg tror faktisk når du sier det sånn, for når vi plasserer ting i tid og sted, så er det ganske kjent informasjon. Det må jo være bestemt form for at man skal kunne plassere noe i tid og sted.

Pia: Så man kan tenke at dette kan være et lite tips ,en liten hjelp. Istedenfor å tenke at det som er kjent er bestemt, fordi det blir veldig stort. Så hvis man prøver å velge seg, for eksempel, to preposisjoner, på og i også prøver man å bruke ubestemt form med disse preposisjoner i en periode?

La oss prøve med noen eksempler.

Snakk i mikrofonen!

Camilla: Glitrende.

Pia: Hvorfor er det riktig?

Camilla: Hvorfor er det riktig, ok, i er stikkordet her. Det er en preposisjon.

Pia: Det er det. Og substantivet er ...

Camilla: mikrofon.

Pia: Så, snakk i mikrofonen. Perfekt!  Nå skal jeg gi deg noen oppgaver og du må sjekke, eller du må fortelle meg om det er riktig eller ikke. Vondt i mage. Jeg har vondt i mage.

Camilla: Det nytter ikke å si det.

Pia: Men jeg har vondt i mage.

Camilla: Jeg har vondt i magen.

Pia: Ja men hvorfor?

Camilla: Fordi i er en preposisjon.

Pia: Jeg sitter med rumpa på stol.

Hvorfor ikke?

Camilla: På er jo proposisjon,  rumpa er jo allerede i bestemt form, stol må være bestemt.

Pia:Jeg sitter med rumpa på stolen.

Kyss meg på munn, Camilla. Kyss meg på munn.

Camilla: Det går ikke.

Pia: Hvorfor ikke? 

Camilla: Fordi på er en proposisjon, altså kyss meg på munnen blir det

Pia: Kyss meg på munnen. Rumpa på stolen. Vondt i magen og snakk i mikrofonen er fire eksempler på denne siste regelen som er preposisjoner pluss ubestemt form gjelder, veldig ofte, ikke alltid.