Bunad eller folkedrakt?

I dag snakker Camilla med Tonje Ellertsen som er syerske hos Oslo-bunaden. De snakker om den nye folkebevegelsen ledet av blant annet gjenbruksdronningen, Jenny Skavlan med flere, der selveste folkedrakten står i sentrum. Camilla og Tonje snakker også om "bunadspolitiet" og de verste tingene man kan gjøre i en bunad.

 

T: Jeg tenker fest når jeg tenker på bunad. Det er et festplagg. Det er noe man bruker til spesielle anledninger. Du vil være fin. Det viser en identitet. Bunader viser jo også hvor du kommer fra, fra gammelt av. Men, også hvis du har en vanlig festdrakt som ikke har noe spesiell tilhørighet så sier det jo veldig mye om deg selv, i valg av stoffer og farger og teksturer. Så det blir, på en måte, en slags identitet da.

Jeg heter Tonje Ellertsen. Jeg er bunadsyer på Oslo-bunaden. Jeg har en utdannelse fra moteskolen Esmod hvor jeg gikk i tre år. Jeg er designer og modellør for damer.

Jeg har sydd bunad nå i to år, ganske nøyaktig to år så ikke så veldig lenge. Men jeg har jobbet som vindusdekoratør helt inntil for to år siden. Da var det midt i pandemien. Vi ble delvis permittert, og jeg og veldig mange andre begynte å revurdere livet. Hva er det vi skal gjøre nå? Hva har jeg mest lyst til å gjøre? Er det dette jeg skal gjøre resten av livet ? Man fikk litt ekstra tid til å tenke seg om. Tanken da jeg gikk på Esmond var jo at jeg skulle sy så da er det det jeg må gjøre, tenkte jeg. Jeg må finne sted hvor jeg kan sy. Da fikk jeg komme inn på Oslo-bunaden.

Reklamesnutt: https://lingu.no/courses/single-player-c1

C: Når ble det normalt for nordmenn flest å bruke som festdrakt?

T: Det er faktisk ikke så lenge siden. Bunad som begrep kom cirka rundt 1905. Det var en dame som het Hulda Garborg som ga ut en bok om bunader, eller disse draktene da. Og hun er liksom alle bunaders mor. Hun var ihvertfall den som hadde full oversikt da. Det het jo bygdedrakter. Det har mange navn,  men det var jo egentlig et hverdagsplagg.

Det var brukt litt sånn, ok, de kommer fra den siden av bygda så da har de rødt skjørt der, og så har de grønt (stoff) der, og litt sånn..  Og fra gammelt av så brukte man jo også det man hadde. Kanskje det fineste man hadde. Det var restestoff egentlig. Det er jo derfor med veldig mange bunader, så tenker man, «Hæ, skal dette gå sammen da?».  Det er jo en rar sammensetning av masse bånd og masse folder her og folder der, men det er fordi de var satt sammen, de skjøtet på stakken, ikke sant? Den var ikke lang nok så da må de skjøte på men de lage en bård, en måte å gjøre det på, sånn at det ser ut som det skal være sånn, og så har det fulgt tradisjonen videre.

C: Ok så bare så jeg har forstått riktig; Det vil si at Hulda Garborg samlet inn informasjon om drakter som eksisterte? Rundt omkring i hele Norge. Men som hadde da store variasjoner om det var i øst eller nord, eller i sør eller i vest. Ja.

T: Som eksisterte der og da.

T: Ja. Hun samlet informasjonen og ga ut denne boken. Det var etter 1905 at bunaden som begrep ble et festplagg. Det gikk fra et hverdagsplagg til et fest plagg. Da fikk de finere stoffer inn og da skulle det bare brukes på fest.

C: Hva slags stoffer da?

T: Da kom silke for eksempel, litt mer sånne eksotiske stoffer. Før hadde det vært ull og bomull, mens da kom disse importerte stoffene,lin og silke da. Da var det flere som brukte det som festdrakt.

Det er egentlig en ny ting at alle har det på 17. mai. Det var ikke sånn da jeg var barn.

C: Jeg husker ikke at alle hadde bunad på 17.mai , men nå er det bunader overalt!

T: Nå er det bunader overalt, ja!

C: Hvordan er livet i bunadstua? Er det fullt trøkk hele tiden? Er det veldig mange bestillinger?

T: Ja. Det er  veldig mange bestillinger. Men det er ikke fullt trøkk hele tiden for vi porsjonerer jo ut. Folk setter seg på liste.

C: Så det er ventelister?

T: Det er lange ventelister, ja. Årevis med ventelister på skreddersøm. Absolutt.

C: Hvor lang tid tar det å sy en bunad fra fra start til slutt?

T: Nå syr vi det ikke et go, men vi syr det i deler fordi man har dem (kundene)  inn på prøve underveis. Men, man sier at man skal bruke sånn cirka 50 timer da.

C: 50 timer!

T: Pluss broderier som er da 250 timer.

C: Hvordan er prosessen?

T: Prosessen er kundene kommer inn på time og så har vi en sånn form som jeg har laget av lin for da kan jeg drapere den på livet, på kunden. Da får vi formen helt eksakt etter den kunden. Så overfører vi disse målene til et mønster og så klipper jeg ut mønsteret, syr sammen vesten og så kommer kunden inn igjen og prøver den, vesten i bunadstoffet da. Og så gjør vi eventuelt, hvis det er flere rettinger der så gjør vi det, og så setter vi på stakken, altså skjørtet. Stakk er er er et langt skjørt.

Så kommer de tilbake på en prøve og da  er det forhåpentligvis veldig lite som skal gjøres. Men det er greit å bare ha den sånn at man får riktig lengde på skjørtet og ja, hvis det er noe ellers. Hvis kunden lurer på eller vil ha noe. Noen har jo litt ekstra ønsker, kanskje. Og så gjør man den ferdig.

C: Så Oslo bunaden består av av bluse, vest og stakk.

T: Ja, men vesten og stakken henger sammen.

C:De er ikke løse?

T: De er sydd sammen.

C: Hodeplagg da?

T: Ja, det finnes en lue fra gammelt av, ikke til den mørkeblå varianten. Oslo bunaden består jo av lyseblå bunad og mørkeblå bunad, og den lyseblå er den originale. Den kom i 1947. (Og da var den.) Da var det ikke en bunad. Da var det en drakt, Oslodrakta som ble laget på Steen og Strøm faktisk til Steen og Strøm sitt 150 årsjubileum. Da lagde de (Steen og Strøm) sin egen drakt.

C: Vent litt, Steen og Strøm i 1947 fylte 150 år?

T: Ja.

C: Det er helt absurd!

T: Det er helt absurd.

C: Wow!

T: Det er liksom den originale. Den kom med en lue, en sånn som sitter helt bak på hodet.

C: En sånn liten sånn, en liten sånn, en slags caps uten skyggelue.

T: En kalott. Det er ikke en caps, men den er ikke så populær da.

C: Hatten, altså hodeplagget?

T: Ja, så når vi lagde den mørkeblå..

C: Når kom den?

T: Den kom i 2013. Den kom ganske sent. For den lyseblå har vært .. De tidligste lyseblå er nesten grå for Oslo’s offisielle farge er den grå-blå fargen. Du ser den på trikkene i Oslo. Det er den Oslo blå-fargen.

C: Hvor lenge har det vært Oslo blå-fargen?

T: Jeg vet ikke. Det vet jeg faktisk ikke. Men det er den offisielle Oslo-fargen.

C: Jeg visste ikke at vi hadde en egen farge!

T: Joda!

Da tenkte Oslo bunaden at de hadde lyst til å oppgradere den bitte-litte grann og kanskje til legge til en og da har de lagt til den mørkeblå som nå er selveste..Det er den som er mest populær da.

C: Men, vent litt, jeg skjønner ikke. Hvordan kan Oslo-bunaden plutselig i 2013 finne ut at de skal lage en ny bunad? Hvordan har de lov til det?  Hva er forskjellen mellom det og en festdrakt?

T: De eier den selv. Det er ingen andre som eier den. Oslo bunaden eier selv den.

C: Så de har tatt patent på folkedrakten?

T: Ja, eller på den drakten da.

C: Og da heter det bunad?

T: Den heter bunad. Men det er jo ingen som sier til deg.. altså du velger selv om du kaller den bunad. Helst skal det jo være en tradisjon bak men nå er ikke det så strengt lenger. Så nå kan du kalle den bunad hvis det er det du selv vil. Så i 2013 så ble det bunadstatus på både den lyseblå og den mørkeblå.

C: Men da kan vi koble dette til «bunadspolitiet». Hva er konseptet «bunadspolitiet»?

T: Nei, bunadspolitiet, det er jo ingen spesielle. Det er bare de som mener at de kan mer enn noen andre om historien. Og det er jo en historie bak bunaden.  Men så er det jo mennesker som tenker at det eneste riktige er å bare bruke "de ekte" såkalt ekte bunadene. De er veldig strenge på hva slags sko du skal ha til. Hva slags strømper du skal ha.  Du kan ikke bruke sminke, og ikke bruke solbriller. Det er veldig mange gammeldagse regler som jeg føler nok har blitt litt mer utvannet med tiden for nå kan du kjøpe paraplyer med Bergens bunadsmønster.

C:Nå kan du kjøpe munnbind med broderier på!.

T: Nå kan du få kjøpt det meste. Og jeg syns jo også i forhold til festdrakt-greiene da så er jo det med på å utvanne litt den kjempestrenge innstillingen til bunad. Men, det er klart hvis du skal bruke de gamle, Fana bunaden fra Bergen for eksempel, så er det jo dumt å begynne å tulle med den. Hvis du først skal ha en ordentlig sånn god gammeldags, en av disse eldste bunadene vi har for eksempel så kommer du ikke dit med en paraply med samme mønster, føler jeg.

C: Og joggesko.

T: Eller joggesko. Da syns jeg man skal holde seg til det som skal være der da.

C: Hva koster en bunad, egentlig?

T: Det er jo litt forskjellig fra om den er ferdig-sydd, eller om du kjøper en skreddersømsbunad. Men mellom 28 000,- og 35 0000,-  for selve bunaden, og så kommer sølv i tillegg.

C: Hvordan funker det da? Hva slags type sølv er det man har til? Er det øredobber? Er det kjede? Er det brosjer? Er det ringer? Er det armbånd? Hva slags type smykker, er det er snakk om?

T: Det er søljer ofte, en prydsølje. Det  er en stor brosje på brystet.

C: Og det er en slags brosje?

T: Ja, det er en slags brosje. Og så har du disse hals-søljene som holder igjen skjorta, i stedet for en knapp, på en måte. Men så har de dekorert den kanskje litt ekstra der, og så kan du ha en mellom-sølje som vi har. Hvis du har et stort mellomrom mellom halsen og brystet, for eksempel så kan det være fint å ha en mellomsølje der. Tripp- trapp-tresko og så finnes det mansjettknapper. Du får også øredobber og ringer.

Og så er det broderiene da.

C: Hva er historien bak broderiene? Hvorfor har man de broderiene? Er det en historie bak det?

T: Det er en dekor. På vår bunad, altså Oslo-bunaden så er det blomstene fra marka i Oslo og rundt Oslo. Rett og slett markblomster som du finner i Oslomarka.

C: Når er det man får bunad? Er det noe som tradisjon på tidspunkt i livet man får bunad? Eller kan man få det til bursdag presang, et helt vanlig år?

T: Ja, det kan man vel hvis man har er av den enn litt ekstra penger. Men, det er jo en dyr gave å få så det vanligste nå er vel å få den til konfirmasjonen. Veldig mange jenter, og gutter for så vidt. Det er flere og flere gutter og som får det til konfirmasjonen. Jeg har veldig mange kunder som har fått det til i 40 og 50-årsdagen sin, altså store dager. Eller at de skal gifte seg i den og bruker den som brudekjole, rett og slett, eller at de har arvet noen penger og så er det en investering.

C: Er det noe som er absolutt fullstendig tabu å gjøre når det gjelder bunad eller folkedrakt? Er det noe man sier «ikke gjør det» til?

T: Ja, det er det vel..  Jeg syns ofte det er litt sånn synd med unge mennesker, for eksempel som blir kjempe-drita i bunad. Det har man jo alltid gjort litt sånn narr av.

C: Ja, de som tisser bak en eller annen bil.

T: Tisser bak en bil, eller spise kebab, altså alt det der, men behandle bunaden som et plagg du er litt ekstra glad i, tenker jeg. Bare behandle det litt med respekt. Du hadde jo ikke sittet og spist kebab i en brudekjole heller.

C: Nja, det er sikkert noen som gjør det óg

T: Det er faktisk sant, men et er jo et plagg du skal være stolt av og du skal bruke når det er fest og moro. Man trenger ikke ha det så strengt heller.

C: Men kanskje  bruke litt lenger tid på å finne seg et toalett å gå på, istedenfor å stå bak en bil å skvette i bunad.

T: Men det  synes jeg gjelder generelt i livet.

C: Ja, du har rett. Det gjelder det meste her i livet, man kan gjøre det med en viss sjarm og verdighet. Litte grann.

T: Jobbe litt på, ja.

C: Bruker du selv bunad?

T: Jeg har en festdrakt som ikke kan kalles bunad. En som jeg har komponert selv og som jeg har kalt  Torshov-stakk.

C: Kan du beskrive den? Dette er veldig spennende!.

T: Ja, fordi jeg hadde ikke råd til en ordentlig bunad og jeg hadde veldig lyst på en. Så da fant jeg et gardinstoff som jeg synes var kjempefint også hadde noen gammel jeans-stoff faktisk. Også kjøpte jeg et enkelt mønster.

C: Når var det du laget dette?

T: Jeg fant ut at det er kanskje åtte år siden da.

C: Bruker du den på 17.mai?

T: Jeg har gjort det to ganger.

C: Hvordan har responsen vært?

T: Den har vært ganske fin. Den er jo helt utypisk en bunad med sommerfugler og med jeans vest  og sommerfuglskjørt.

C: Det er helt sinnsykt. Har du bilde av det?

T: Ja.

C: Så utrolig kult! Er den litt sånn gammeldags i stilen som en bunad?

T: Den ser ut som en bunad, men er jo med dongeri-stoff på en måte og jeg har skinnbelte på den og, ja.

C: Så utrolig kult!  Kan du fortelle litt om snobberiet som er knyttet til bunad fordi at det er jo et veldig høystatusplagg blitt.

T: Ja. Det er litt synd at det fordi at det det har blitt litt sånn at de dyreste bunadene er de som liksom er de fineste som er helt galskap. Og det er jo ikke sånn det er. Plutselig så har hele vestkanten slekt i Telemark. Altså det henger ikke på greip, liksom. Det er jo det som gjør det til snobberi. Det at du absolutt skal velge den dyreste og mest broderte og det som har mest sølv og tilbehør. Og da syns jeg det er deilig med sånne som Jenny Skavlan. Det at hun bare tar det helt ned på jorda og samler sammen hele Norges land til å lage en festdrakt.

C: Hvem er Jenny Skavlan? Og hvordan har hun spredt budskapet om å lage festdrakt?

T: Jenny Skavlan, er gjenbruksdronninga som de kaller henne i Norge for tiden. Hun startet noe som heter: www. faebrik.no som gir ut veldig enkle sy-mønstre. Og nå før 17. mai så har de laget et festdraktmønster som de selv har laget i samtid med folk rundt da. De gjør det samtidig. Denne uka så lager vi vest, neste uke så skal vi lage stakken og..

C: Wow! Hvor finner man informasjon om dette?

T: Det er på internett. www.faebrik.no

Men det er jo kjempegøy fordi de har klarte å samle over hundre mennesker i Frognerparken som alle kom med sin hjemmesydde festdrakt som de hadde sydd på to uker av gamle gardiner. Er det ikke det? Det er helt fantastisk.

C: Veldig inspirerende.

T: Veldig gøy og.

C: Det er litt sånn å trekke det ned fra dette vanvittige snobberiet .

T: Det er det.

C: ...til litt mer skaperglede!

T: Skaperglede og grønt skifte. Alt dette her er med, og at alle kan få tak i en festdrakt. Du kan kanskje ikke kalle det en bunad, men det er en festdrakt!